Til minne om Erlend, som lærte meg så mye om kjærligheten.
Det er aldri for sent å elske. Du kan starte nå. Enten du er singel, aleneforsørger, et par, kjernefamilie, enke, enkemann, hetero eller en annen fil, gammel eller ung, dame eller mann. Det er bare å begynne. Du kan starte med å elske deg selv, med å tilgi deg selv for alle dumme ting du har gjort og sagt i årevis. Har du virkelig krenket noen kan du ganske enkelt be om tilgivelse eller unnskyldning, og mene det. Har andre krenket deg kan du si det direkte til han eller ho eller skrive et brev. Du behøver kanskje ikke sende brevet engang, det viktigste er at du har tort å skrive det. De sinte tankene, all sårbarheten, tårene og hevntankene. De svarteste tankene du noensinne har tenkt og den verste skjebnen du kan tenke deg som skal ramme din fiende, ditt medmenneske eller tidligere venn eller kjæreste. Klarer du å tilgi uten å snakke med eller skrive til noen er du virkelig et unikum. Det vil jeg lære av deg, og til og med arrangere et kurs med deg i tilgivelse.
Lag gode tanker om deg selv, du er verken bedre eller verre enn andre. Bare annerledes og unik. Absolutt ingen er som deg i hele verden. Du er verdifull, og elsket av Gud. Du har skytsengler med deg og ditt liv har absolutt en mening. For deg selv og for andre. For meg som kristen er det en helt naturlig tanke at Gud er med, han hjelper meg i kriser og lytter til mine tanker, og beskytter meg og mine. Selv når noen dør tenker jeg at nu er han hjemme i himmelen og har mange å hilse på. Men det er ikke meningen å overbevise deg om å bli kristen, det kan du finne ut av selv. Jeg snakker om kjærligheten, og det å elske mens du lever, og leve mens du gjør det.
Lever du sammen med noen, start dagen med å si noe fint til dine kjære. Det starter gode vibber som kan fortsette hele dagen. Jo mer du gir dess mer får du tilbake. Du ser det kanskje ikke der og da, men vær sikker på at det gode lagres, både i ditt eget og i andres hjerte. Og det kommer tilbake og du vil merke det. Er du så heldig å ha barn si at jeg er glad i deg, lille venn, pappa sin gutt, mamma sin pia. Minst én gang per dag. Bane sitt hjerte suger til seg de gode ordene, de lagres i sjelen og i hjertet, og de kjærlige ordene og handlingene formaterer hjertet og tankene, og skaper empatiske barn. Barna lærer kjærlighetsspråket, og jo mer overraskende dine ord er dess bedre. Ros er en ting, for noe som presteres, eller noe man kan, det er viktig, men kjærligheten skal være betingelsesløs. Noen sier at barna vet du er glad i dem og det blir bare klisjeer, og at det kan bli for mye av jeg er glad i deg. Jeg tror ikke det er riktig, Barna lever mest i nuet, og jeg mener de skal slippe å gjette seg fram til hvor glad du er i akkurat han eller ho. Klarer du å elske ditt barn i motgang og medgang og si det gjør du den største velgjerningen du noensinne kan klare.
Har du at barn som er død gjelder det samme. Klarte du å elske ditt barn og stadig si det og vise det kan du glede deg over at han eller ho har fått det beste grunnlaget for livet, selv om livet ble kort. Hvem har sagt at et kort liv ikke er et verdifullt liv, som bror min Martin sa om Erlend som måtte dø så ung. Han var så full av kjærlighet, og det ble gitt videre til mange han traff, det bare boblet over Tenk hvor mye kjærlighet han fikk den gutten! Fra sin pappa og mamma, og uttallige onkler, tanter, áhkkoer og áddjáer, søskenbarn og nære venner, kjente i militæret og fra Matias, sitt søskenbarn. De to var som sjelevenner, et vakkert syn. Jeg tror mitt hjerte kunne sprenges av glede når jeg så de pakket og planla en fjelltur, alt de kunne og alt de visste om å berges i naturen, og hvor samstemte de var i ett og alt. Og hvor smertefullt det var å miste han. Jeg tror bestemt at han fortsatte inn i kjærligheten når han døde, også kalt himmelen. Erlend, send masse kjærlighet til din foreldre og til oss fra himmelen. Jeg hedrer ditt gode minne for alltid. Jeg gråter når jeg tenker på deg, men smiler med hjertet over at du var så god. Og du mente jeg var altfor gammel til å bli far i en alder av 42! Du ville gledet deg å se bane mitt som fikk en sånn gammel far, og jeg ser mye av deg i Josef, gutten min, og jeg tenker stadig på deg som inspirerte meg og andre til å være så snill og kjærlig. Og du har bidratt sterkt til dette innlegget, kjære mitt onkelbarn som jeg elsker så høyt.
Se din neste, og lytt for det meste, det er derfor vi har to ører og bare en munn. Det er ikke så viktig hva du jobber med eller hva du er utdannet til, eller hva du har for tittel eller bragder du har gjort. Det kan være godt for din selvfølelse men snakker du for mye om det forstyrrer du bare kjærligheten. Barn bryr seg om du bryr deg og har tid og er interessert, om du redder verden i arbeidstida og på viktige møter spiller det egentlig ikke så stor rolle. Du kan være et lys på din vei, et lyttende øre, en lojal venn. Livet går uhyggelig fort, og kjærligheten må ikke spares til konfirmasjonen, bryllupet eller til pensjonistdagen. Der er i den stille hverdagen kjærligheten kan dyrkes, med de små ord, gester, berøringer og blikk. Tenk bare selv på de mest gylne øyeblikk du vet av, det er gjerne et beundrende blikk fra dine foreldre, eller en anerkjennelse fra en venn. Det er ofte bare én setning, eller fem-seks anerkjennende ord. Mitt elskede barn sa mamma til alle sine åtte, og skrev det på små lapper i pakken med gáhkko (klappakake) ho sendte land og strand hvor vi nu enn bodde. De yngste brydde ho seg mye om, og dem behøvde de ikke være så strenge med. De så jo at vi oppførte oss sånn noenlunde uansett.
Kjærlige ord er helbredende, de går nemlig rett inn i hjertet. Hjernen behøver ikke å forstå, hjertet oppfatter det meste. Hold omkring din venn og hvisk jeg er glad i deg. Bernard brukte å si mån æhtsáv duv/jeg elsker deg. Med en sånn inderlighet og et beveget hjerte at men kunne leve hele livet på det. Du kan også bli slik, eller du er slik. Bare det at du vet det ikke og nesten aldri fått høre det. Men fortsett på dette verdifulle kjærlighetens arbeid. Ikke kritiser din neste for mye, og ikke lat som du vet best, det vet du nemlig ikke. Fortsett å si anerkjennende ord og berør hjerter. Det er derfor vi lever og er til. Det er for at vi skal elske oss selv, våre barn, våre foreldre, våre venner og de vi treffer. Det er det aller, aller viktigste i hele universet. Har du vanskelig med å tro på Gud, snakk med Ilmme. På norsk kan det kalles universet/naturen/det gode eller det helbredende, det som lytter, beskytter og hjelper. Gud har nemlig skapt ilmme, det er liksom et belte rundt jorda og rundt oss mennesker, og det er overalt og ingensteds, og det representerer det guddommelige og det evige.
Uansett er det aldri, aldri for sent å elske, og du kan begynne nå. Selv på din siste dag kan du si de vakreste ord du kjenner. En undersøkelse viser at eldre mennesker snakket bare om sine nære og sine relasjoner mot livets slutt. Ingen snakket om jobb, penger og berømmelser. Bare om kjærligheten, eller mangel på den. Har vi ikke elsket så mye før kan vi gjøre det resten av livet. Er det rart å si gode ord, kan du trene deg opp. Det blir aldri, aldri feil, og du får stadig nye sjanser. Gir du kjærligheten rom blir du også omsluttet av den, den er evig og blir aldri brukt opp. Så står de tre igjen, tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten!
