Ordenes magiske kraft

Den beste gaven vi kan gi er varme, inkluderende, støttende, kjærlige ord og handlinger. Det anerkjennende blikket, den livsviktige omsorgen, den genuine interessen, kvalitetstid uten hastverk, den lange klemmen, de riktige spørsmålene, trøsten i sorgen, den ekte og livslange lojaliteten, de ærlige komplimentene, den livslange kjærligheten, den ærlige tilbakemeldingen og korrigeringen av den andre. Pluss de jevne telefonene, de mange meldingene, og vilje til å endre sine dårlige holdninger, verdier, normer og handlinger, redusere kritikk og sarkasme, be om tilgivelse, og selv tilgi! Og har noen fått for lite av alt dette, må man bare doble dosen, og skape en fredfull oase i hverdagen! Heldigvis er vi mennesker slike at om noen begynner å prate alvorlig, eller blir rørt, ja så lytter vi med hjertet, blir stille, og tar imot med hjertet. Og mange vil si viktige ord tilbake. 

Kan ord helbrede og lindre? Så klart, og vi tenker på læsing og healing. Og trøst når noen lider. Men det er også en utrolig mengde ord og setninger, ja også tanker, følelser og adferd som kan helbrede, trøste, lindre, ja til og med å forebygge. Som et paradoks tenker vi tusenvis av tanker og har mange følelser per dag, og det er bare en liten del av det som kommer ut av vår munn. I etterpåklokskapens lys sier vi til oss selv at jeg skulle ha sagt det og det, minnet han om det, advart henne, trøstet, ringt, sendt et brev, og sagt hvor høyt jeg elsket henne. Mange venter dessverre til begravelsen med å si de vakreste ordene, og nevner alle de flotte sidene ved den døde, og alt man satte pris på av livet hans eller hennes. Hadde han eller hun fått hørt en liten prosent av hva som ble sagt, tenkt eller følt mens vedkommende var i live ville det ha vært en enorm støtte, gitt bedre selvfølelse, han eller hun ville følt seg mer elsket og verdifull, og muligens lært seg å si kjærlige ting selv.

For det er kjærlighet det dreier seg om. La oss ta det fra begynnelsen. Et barn i magen fornemmer mammas tanker, ord og følelser, som for de aller flestes tilfelle er fulle av kjærlighet, hengivelse, omsorg, forventninger og gode ønsker. Så blir den lille født og blir straks omhyllet av masse nærhet, mat, blikk, bæring og kjærlige ord. Før barnet selv klarer å formulere ord blir mammas og andre viktige personers ord tolket og innarbeidet som kjærlighet og omsorg, og barnet lager seg en indre arbeidsmodell av mamma, og etter hvert av pappa, søsken og andre i nærheten. Uteblir omsorgen, blikket, berøringen, kjærligheten og ordene kan barnet faktisk dø, så viktige er alt dette.

Gjennom mammas kjærlighet og andres ord og nærvær føler barnet seg som sentrum i universet, og får være det lenge. Inntil det vokser til og må venne seg til tanken at det finnes også andre som trenger kjærlighet og oppmerksomhet. Det er fra da av at utfordringen for oss alle er å fortsette å si ordene, trøste, bære, hjelpe til, og med et vennlig og inkluderende kroppsspråk få alle våre barn, øvrige familie, venner og de rundt oss til å føle seg vel, føle seg likt og elsket. Som barn trenger vi så sårt den fysiske kontakten, oppmerksomheten, alle blikkene, alle ordene, men etter hvert som vi vokser til blir selve ordene desto mer viktige.

Eldre, livserfarne damer er mestere i å si varme, inkluderende ord. Mange husker nabokona som så oss, ga oss mat, en tier og som virkelig brydde seg. Hun sa varme, kloke, inkluderende ord, og for noen kunne hun være Den ene. Den som så deg når du følte deg alene, hun som så deg når du ble mobbet, og når du var trist. Og som torde spørre når du trengte det som mest. Det fine med dette er at du selv kan være eller bli Den ene. For den bråkete ungen, den stille jenta, henne som dessverre har opplevd et overgrep, for den ensomme ungdommen, den usikre mannen, og rusmisbrukeren som mange unngår. Vi har alle et stort register av virkemidler, og nøkkelen er ofte at vi glemmer oss selv, og fokuserer på den andre. Det er ens sinnelag det kommer an på. Vi behøver ikke å planlegge en tale, bare nærme oss han eller henne, holde blikket og nevne de ord som kommer fra hjertet, mer eller mindre usensurert. Gjentar vi en kjærlig handling kan det til slutt gi underverker. Ensomhet lindres, kjærlighetssorgen bearbeides, bånd styrkes, man føler seg sett, likt og selvfølelsen kan få en skikkelig boost!

Jeg kan ikke la være å nevne Mesteren selv, når det gjelder ord og kjærlighet, nemlig Jesus. Det var ikke bare det han sa, og som er nevnt i Bibelen. Men hans liv, død og oppstandelse var den ultimate kjærlighetshandlingen overfor oss mennesker. Ved selve Ordet om syndenes tilgivelse får vi ikke bare tro, men også en del av hans kjærlighet og adgang til himmelen. Det er virkelig ord som helbreder både kropp og sjel, nu og for alltid. Han er modellen, men vi behøver ikke være kristne for å spre kjærlighet og si helbredende ord, det kan vi alle gjøre. Ord som helbreder er også, kan du tilgi meg, unnskyld meg, og ikke minst, jeg tilgir deg! For oss kristne kommer i tillegg kraften fra Kristus selv i denne tilgivelsesprosessen, slik at man virkelig kan glemme, ikke bare til neste gang, men gjerne for alltid. Det betyr ikke at kristne er bedre enn andre mennesker, men bare at de har tilgang til denne tilgivelsens kraft. Det betyr heller ikke at kristne aldri krenker andre. Det sier mest om guddommens karakter. At vi som ganske skrøpelige mennesker kan få hjelp fra Gud. Både til å bli bevisst våre svakheter, be om tilgivelse fra de vi har krenket, og virkelig tilgi om andre ber om tilgivelse. Det sies at når Gud tilgir ser han oss gjennom sin sønn, og ser ingen dødssynd eller feil. Alt er komplett borte for evig. Som sett gjennom et krystallhav, det blir umulig å se noe som helst. Det er den absolutt viktigste saken i verden, og grunnen til at vi feirer jul. Vi kan tro på det, og ikke minst prøve å følge dette eksemplet. Å være kristen er først og fremst å tro, dernest leve rett og rette opp alle feil, be om tilgivelse, og aldri krenke og såre mer. Dessverre må man gjenta denne prosessen hele livet, man feiler stadig.

Samtidig som vi alle strever med å tilgi andre. Det beste hadde vært at alle de som gjorde og gjør feil, krenkelser og overgrep ber om tilgivelse. Først og fremst fra offeret. Og stanser videre destruktive handlinger. Og på den måten bidrar med rettferdighet og forsoning. Men den menneskelige naturen er så mangelfull og egoistisk, at det sitter langt inne å be om tilgivelse. Æren og fasaden hindrer det, og det meste drukner i glemselen hav, og man kan lett tro at ofrene har både glemt og tilgitt. Det har de som regel ikke, men lider i det stille. Mange lengter etter at den skyldige skal oppsøke en og be av hjertet om tilgivelse. Men det skjer sjelden. Og det blir helt galt når offeret må ta det opp og presse den andre om å si unnskyld. Slik kan lidelsene vare livet ut. Den aller verste unnskyldningen når ting er uoppgjort er at man skal ikke grave opp gammel skit, og bare glemme og tilgi. Om alle ba om tilgivelse for sin del, og ofrene kunne tilgi fra hjertet, og man kunne stanse krenkelser, ville verden blitt et mye, mye bedre sted å være. Og kjærligheten ville blomstre, mange ville bli helbredet, og folk kunne bli mer fri i sitt hjerte og sinn. Og folks psykiske vansker, angst, depresjon, rus og selvfornedrelse ville reduseres og noen ganger kunne folk blitt helt helbredet. 

Det finnes ord, setninger og arkaiske setninger vi kan tenke på, føle på og si når vi føler for det. Tenk først og fremst på hvem du skal be om tilgivelse fra, og gjør det! Spre tro, håp og kjærlighet! Og generelt, gi slipp på hemninger, ikke sensurer deg, frykt ikke Janteloven, men bry deg om ditt barn, din familie og han og henne som går med deg på veien. Overøs ditt barn med kjærlige ord og handlinger, si jeg elsker deg når du mener det. Lytt til ditt eget hjerte hva du vil si, og bestem deg for å si det. Ikke tenk på rettskriving og rett anledning. Den rette anledningen er nå. Hjertet tar aldri feil, og den som mottar ord og kjærlighet vil alltid forstå, og tolke det riktig. Kjærligheten tåler alt, er ikke misunnelig, og det er nok av der det kommer fra. Begynn gjerne med enkle ord og setninger, og sank erfaring. Barn klarer ikke å fortelle deg om virkningen før eventuelt i voksen alder, de bare mottar alt godt og lagrer det i sitt hjerte. La oss voksne gjøre vårt til at alle barn, ja voksne med, har et overfylt lager av gode ord og setninger i hjertet. Som vi alle kan ta fram når livet butter imot, spesielt om man er alene, syk, foreldreløs, krenket, eller ikke har noen nær seg. Ordene gir god selvfølelse så folk slipper å plages med det. De gode ordene som helbreder og lindrer blir aldri, aldri glemt. De er lagret i hjertet ditt for evig, og de er dine til odel og eie!

 

Kroppens sug, hjertets tro, sinnets tilstand, sjelens lengsel og åndens villighet

Mennesket er en kompleks skapning, med kropp, hjerne, hjerte, sinn, ånd og sjel. Hva er samspillet mellom alt dette? Det prøver mange å gi svar på. Religioner, filosofer, guruer, tidsånden og andre. Svarene spriker enormt. Det ene ytterpunktet er at vi er en art blant mange, med kropp, hjerne og instinkter, og når vi dør er vi borte. Det andre ytterpunktet er at vi er kropp, ja, men også åndsvesener med hjerte, sinn, ånd og sjel, og når kroppen dør, lever sjelen evig. Det egentlige hovedspørsmålet er hvordan kroppens sug skal balanseres mot resten, og hvem som skal ha kontrollen! Kropp mot ånd, det materielle mot det immaterielle. Det onde og det skrøpelige mot det gode, guddommen og kjærligheten. Som mennesker står vi alle midt i denne åndskampen, der kroppen krever, men hjerte, ånd, sinn og sjel må være i førersetet slik at vi ikke blir slaver av kroppens sug. Hvilke muligheter har vi da, og hvordan fungerer alt dette?

Mennesket har etter min mening to ulike deler, en fysisk del og en ikke-fysisk del. Den fysiske delen består av kropp, hjerne og det fysiske hjertet. Kroppen har instinkter, behov, drifter og det hele. Hjernen er en avansert styringssentral, den administrerer kroppen i samarbeid med tanker, nerver, transmittere, hormoner, og den koordinerer mange funksjoner. Med hjernen kan vi tenke, lære, sortere og fokusere. Hjernen står i direkte kontakt med ditt bevisste sinn. Resten er din underbevissthet som står mer i kontakt med din immaterielle del. Kroppen vil ha alle behov tilfredsstilt, basisbehov som mat, drikke, varme, beskyttelse, hus, penger, jobb, men også samliv, underholdning, utfordringer, vennskap og mye mer. Kroppens sug eier ikke begrensninger, derfor blir mange avhengige av jakten etter mer.

Den ikke-fysiske eller immaterielle delen er det åndelige hjertet, sinn, ånd og sjel. Kort om hva alt dette er. Sinnet kan være friskt og i balanse, og den består av en bevisst del og en underbevisst del. I ditt bevisste sinn kan du forestille deg ting, skape, be, manifestere og drømme. Dine drømmer, bønner og visjoner kan høres og realiseres. Det er dette som fascinerer meg mest, vi kan be og drømme om viktige ting og ting kan bli sant. Ved hjelp av våre bønner kan Gud helbrede sykdom, drive bort ondskap, beskytte oss og sende oss velsignelse. Våre tanker og ønsker når hvem som helst i sanntid, og tenker du på noen spesielle så tenker han eller hun gjerne på deg. Uavhengig av fysisk avstand, det skjer uten forsinkelse. Av samme grunn skal man avstå fra bannskap, besvergelser og onde ønsker. Det kan ramme andre – og deg selv! Det kalles det onde øre, det onde øye og karma. Sinnet kan også bli psykisk sykt etter traumer og belastninger. Og man kan arve disposisjonen sinnslidelse, men den behøver ikke å bryte ut. Sinnet kan spaltes i en ødelagt/syk/splittet del og en frisk del. Spesielt etter en voldtekt eller etter alvorlige, krenkende opplevelser. Den friske delen strever så med å helbrede det ødelagte eller det splittede sinnet. Klarer den friske delen ikke det, kan risikoen for varig sinnslidelse øke og til og med føre til selvmord. Behandling kan være nødvendig, eventuelt med psykofarmaka, samtaleterapi og ved at man kommer bort fra destruktive livssituasjoner. I kombinasjon med kjærlighet, omsorg, oppmerksomhet og støtte kan du få det bedre, hjelp til å bære det tunge og verktøy til å forstå deg selv bedre. Du blir garantert en annen etter prøvelser, men du får også et kyndig blikk for andres lidelser og kompetanse til å hjelpe andre og lytte til dem.  

Hjertet (og tarmen) er det vi føler med, der er pasjonene, intuisjonen, empatien og kjærligheten. Det er hjertet som føler tap og sørger, og det er hjertet som elsker. Med hjertet tror en til rettferdighet, som gjør at sjelen kan leve evig. I hjertet bor varmen, omsorgen, gjestfriheten, lojaliteten og takknemligheten, sånn at vi kan bli hjertelig! Menneskelig kjærlighet er en gave vi har fått, den rommes i vår sjel og i vårt hjerte, den gjør oss til levende, følende vesener, og jo mer vi dyrker den dess mer får vi tilbake. Kjærligheten gir omsorg og beskyttelse til barna til de klarer seg selv, og selv etter det skal de få høre at han eller hun er ditt elskede barn. Ingen har dødd av for mye kjærlighet!

Ånden er usynlig og immateriell, og binder det hele sammen. Den har med selve livet og pusten å gjøre og derfor heter det han utåndet når noen dør. Ånden sørger for at kropp, sjel og hjerte kan kommunisere. Vi har helt klart åndelige behov, det kan være nærhet og kontakt med noe større enn oss selv, mening med livet, naturens stillhet, meditasjon, musikk, undring, og åndelig fellesskap med andre. I tillegg tror kristne på Den hellige ånd, som er en del av treenigheten, Fader, Sønn og Hellige ånd. Den kan vitne med vår ånd om at vi er kristne. Den ånden er ren, villig, rettskaffen, den misunner ikke, og det er den som gir deg en levende tro. Får du høre ordet om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod fra en annen som selv har en levende tro, så skjenker Gud deg samme tro gjennom Den hellige ånd. Og så blir du innlemmet i en forsamling, moderen, det åndelige herberget, stiftet av Frelseren selv, første påskedag, år 33.

Det dypeste nivå er sjelen, det nivået som skiller oss fra dyr og andre vesener. Jeg tror mennesket er det eneste vesen som har sjel her i universet, og sjelens beskaffenhet er at den lever evig. Har du fått en levende tro som nevnt ovenfor så får sjelen et evig og lykkelig liv i himmelen. Det er fra sjelen lengslene kommer, dypest sett. Sjelen lengter etter fred, harmoni, tilhørighet, den lengter etter en tvillingsjel, en sjelevenn, barn å elske og fellesskap med Gud. Sjelens språk er umiddelbar om vi bare lytter nøye, og den kommuniserer også gjennom hjertet som er en tanke mer jordnær. Og når folk virkelig brenner for noe, sier vi han gikk inn med hele sin sjel for arbeidet. Det er med andre ord hundre prosent.

Det finnes gode og onde krefter, eller beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer om du vil. Er du rammet av det onde må det heles gjennom det gode. Og da er det greit å vite hva vi består av, hvordan vi fungerer sånn omtrent, hva det gode kan være og mulige veier til helbredelse. Mitt hovedpoeng med dette er å gi deg håp om du sliter, og bevisstgjøre deg på ditt eget potensiale, kristen eller ikke. Du har alt i deg, fordi du er skapt av en mesteringeniør som skapte deg i sitt bilde. Det er når du fokuserer på det sjelelige, det åndelige og det hjertelige at din kropp og ditt sinn kan oppleve lykke, ro og mening. Og du kan forstå dine sår på sjelen. Lykken kommer innenfra, i kropp og sinn, gjennom alt det immaterielle og gjennom samspill mellom gener, sårbarhet, oppvekst, livsinnstilling, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer. Det kan være en lang og tung vei å gå, men det vil gjøre deg hel til slutt. Det starter med din egen erkjennelse av at du er skadet av onde og negative ting, og at du trenger hjelp. Så følger bekjennelse, du må si det høyt, be om hjelp og involvere kjærligheten. For meg ble det Gud, kristendommen, gode venner og en lang søken etter helbredelse, kunnskap, visdom og en livsinnstilling som funker for meg. Jeg har lidd mye, hatt mange tap, mistet en bror i selvmord, fått ME, er ufør og er skilt. Men så har jeg også fått mye i gave. Først og fremst en herlig sønn som nå er 23 år, og som jeg elsker himmelhøyt! Og mye annet i gave, en lang rekke beskyttelsesfaktorer. Tro fra Gud, og herlige opplevelser på læstadianske samlinger og storsamlinger i inn- og utland innen den førstefødte retningen. Fantastiske fjellturer mellom Hellmobotn og Vájsáluokta. Beskyttende somre i Oalloluokta, mamma sin plass og i Hellmobotn, pappa sin plass, i fornorskningstida i Tysfjord. Og ekte lulesamisk sijdda-liv, med humor og samhold i Musken og i Hellemofjorden i min oppvekst på 1960/70-tallet, der vi var høgt og lågt. Pluss gode og viktige verdier fra mine foreldre, fra familie og slekt, fra nære venner, fra kloke og erfarne eldre, og helbredelse gjennom ulike terapier, litteratur, bønn, forbønn, livserfaring og gjennom kjærligheten.

Ikke vær redd for stillhet, sorg, kjedsomhet og alenehet. Det er i det stille du kan få kontakt med ditt indre. Sjelens og hjertets stemme overdøves ofte av kroppens behov, sosiale media, all verdens støy og vi kan lures til å tro at vi må tilfredsstille alle kroppens behov umiddelbart for å bli lykkelige. Men det skjer sjelden. I en stadig mer travel og materiell verden glemmer mange å puste og lytte til hjertets og sjelens dyp. Uansett vil det for alltid være en rest av undring, usikkerhet, leting etter svar og en dyp, virkelig dyp lengsel etter noe og noen. Etter lykke, hvile og harmoni, etter kjærlighet, etter barn, noen å elske, vennskap og tilhørighet. Og aller mest etter forsoning med Gud og en mening med det hele. Det er den egentlige skjebnen for oss alle. Vi får ikke alle svar her, vi slutter aldri å lengte, og vi vet knapt hva vi lengter etter. Men la oss beholde troen, håpet og kjærligheten. La oss leve og ikke tenke så mye. Det er når vi slipper kontrollen og ikke alltid er så opptatt av hva som gagner oss selv at vi kan begynne å leve. Slutt å fremstå som perfekt, det er ikke derfor folk liker deg. Det er når du er ærlig, sårbar, åpen og undrende at du kan få nære og gode venner.

Om man begrenser oppfatningen av mennesket til bare en kropp med instinkter og behov så får man også et liv deretter. Som går ut på å tilfredsstille alle tenkelige behov raskest mulig, spise, drikke, elske, og søke anerkjennelse, ære, berømmelse og rikdom. Du må heller lytte til både hjerte, sjel og ånd, og stadig undre deg over livet, kjærligheten, kulturen, guddommen og alle tings beskaffenhet. Hjerte, sjel og ånd kan bli ditt kompass, de skal man lytte til og ikke bare til kroppens sug. Det er et fint samspill mellom alle disse delene Skaperen har ment skal være deg. Ånden og det immaterielle skal kontrollere det materielle og kroppen, slik at vi ikke henfaller til fråtseri, grådighet, misunnelse, sløseri, kriminalitet, egoisme, maktmisbruk og endeløs jakt på mer. Kroppen skal være ditt tempel som hjerte, sjel, sinn og ånd bor i. Vi må jo bevege oss med noe, men kroppen og dets sug må ikke bli målet for alle ting. Det er dette fine samspillet som er selve Livet. Som rommer hele deg, som er i kontakt med Gud, universet og alle mennesker. Der du lever i dyp respekt for andre mennesker, for det kollektive, for din sijdda, for slekta og ditt folk, for alt liv i naturen, for de eldre, og i åndelig kontakt med dine formødre og fedre og livet bakover. Det er den fine arven vi har fått fra guddommen, fra kristendommen, fra de eldre og universet med alt det rommer.

Lykken er ikke å være rik, vellykket og å ha det komfortabelt hele tida. Livet er mye, mye mer. Det inneholder alle nedturer og oppturer, alle seire og nederlag, alle slags følelser og all slags erfaringer. Lykken er å stå i den berømmelige åndskampen og mestre å holde kroppen og dens sug i sjakk. Lykken er å tro på noe større enn deg selv, å bry deg om andre, overlate kontrollen og skjebnen til kjærlighetens vidunderlige forsyn, ikke bli bitter på noe eller noen, og forsone deg med ting som har skjedd. Sist, men ikke minst, elsk Gud, din sjel, deg selv og dine kjære. Vær takknemlig for det du har, og hver eneste dag kan du si. Jeg elsker deg, mitt kjære barn, min kjære kone, min kjære mann, og min kjære venn!