Det tristeste jeg ser eller vet om er når det onde får herje fritt eller får overtaket blant mennesker på ulike måter. Der ondskapen ødelegger relasjoner og kontakt, skaper traumer, demoniserer alt og skaper elendige oppvekstvilkår for barn og unge. Der kjærligheten knuses, krenkelser og overgrep skjer, og der barna blir såkalte flinke piker for å overleve. Spesielt om barna også har syke foreldre og må ta for mye ansvar for tidlig, blir utrygge, usynlige og i tillegg prøver å dekke familien. Og de må bruke hele sitt voksne liv på å reparere seg og sin selvfølelse.
Sinnet kan bli psykisk sykt, også etter belastninger som kroppen og hjernen har fått. Og man kan arve disposisjonen sinnslidelse, men den behøver ikke å bryte ut. Sinnet kan spaltes i en ødelagt/syk/splittet del og en frisk del. Spesielt etter en voldtekt og eller grusomt krenkende opplevelser. Den friske delen strever så med å helbrede den ødelagte eller det splittede sinnet. Klarer den friske delen ikke det, kan risikoen for varig sinnslidelse øke og til og med føre til selvmord. Behandling kan være nødvendig, eventuelt med psykofarmaka, samtaleterapi, forutsigbarhet og ved at man kommer bort fra eventuelle destruktive livssituasjoner. Det er imidlertid stor fare for at man igjen havner i stadig nye, destruktive livssituasjoner og krenkelser. Som for eksempel samliv med psykopat, narsissist, voldsutøver, overgriper og andre personer og miljø preget av krenkelser, løgn, utnyttelse, frykt, skam, alkohol, narkotika og andre nedverdigende og sterkt ødeleggende livssituasjoner, der man ikke kommer unna. Resultatet kan ofte bli en vedvarende destruktiv livssituasjon, som øker lidelsene, og der du tror du ikke er verdt noe, ikke verdt kjærlighet, og der du i verste fall mister alt håp og all verdighet. Og til sist mister du deg selv, og gjør det slutt på alt. Det er denne kombinasjonen, der du på den ene siden i utgangspunktet trenger masse kjærlighet, omsorg og aktelse, og på den andre siden blir du utsatt for krenkelser, overgrep, psykopati, vold og rusmisbruk. Onde mennesker ødelegger deg fordi de fikk sjansen, og utnyttet din svakheter og lengsel etter lykke. Og psykopater og likesinnede værer umiddelbart din lengsel og sårbarhet, og utnytter deg totalt. Slik rammes dessverre mange, spesielt kvinner i en sårbar livssituasjon, og det er vanskelig å komme unna. Fordi en psykopat og narssisist vet både hvordan fange deg, og ikke minst hvordan å trykke deg så mye ned, at du gir opp og blir. Mennesker uten empati og hjerte, nærmest sjelløse, utnytter deg grovt. Og eventuelle barn arver all elendigheten. Og øker selvmordsstatistikken.
Det aller verste er når barn lider av omorgssvikt og blir misbrukt eller grovt krenket på andre måter. Eller når barn mister en eller begge av sine foreldre som ung, spesielt mammaen sin. Eller mister kontakt med en av foreldrene etter en bitter skilsmisse, spesielt om det har vært overgrep og psykisk eller fysisk vold involvert. Eller ved at barnefaren ikke vedkjenner seg sitt barn, skjemmes over det, har lite kontakt eller later som om han ikke har barn i det hele tatt. Eller at barn blir tatt av barnevernet og overlatt til andre, og som kan være starten på et vedvarende traumatisk liv. Der barnet ikke føler seg verken ønsket eller elsket av noen og straffer seg selv resten av livet. Eller barn som lider under mobbing eller andre livsproblemer som gjør livet håpløst. Og her er det verste at en ungdom begynner å ruse seg, eventuelt selge seg, skade seg selv, begynner å stjele og lyve og havner i et destruktivt, kriminelt miljø, og kanskje i fengsel. Eller får store psykiske vansker eller lidelser. Der selvbildet og selvfølelsen er knust og erstattet av selvforakt, skam, ensomhet og mange andre problemer. Og i verste fall selvmord.
Det er også ille om en familie splittes pga arv, penger, eiendommer, overgrep i familien, religiøs konflikt eller splittelse, eller andre store problemer. Der man presses til å ta parti, og til å være lojale mot den ene eller andre parten. og som innebærer at neste generasjon ikke får god og naturlig kontakt. Og der en splittelse får livsvarige konsekvenser. Slike problemer blir ofte tabu og forsøkt dysset ned overfor omverdenen, men omgivelsene merker lett noe av dette. Der man føler at det er tabu å snakke om problemet, og det er problematisk å spørre. Og spør man får man den ene partens versjon, som som oftest er halve sannheten ispedd med løgner og beskyldninger.
En stor og vedvarende konflikt i en menighet er ofte svært ødeleggende. Der man i utgangspunktet skal hente tro, kjærlighet, mening, vennskap, sosialt samvær og støtte. Det blir heller en kamparena hvor det gjelder å passe ryggen sin, kjempe mot de andres løgner og demonisering, og der man ikke lenger kan være fri. Der man ser familiemedlemmer og andre bare bakke ut, såret, krenket og løyet om. Om tidene blir etterhvert bedre får ikke de utstøtte det med seg, og de vil ikke tilbake. De føler seg varig ekskludert og finner andre mennesker som liker dem, og vice versa.
Tung og vedvarende rusmisbruk kan spise opp en familie innenfra. Spesielt om det er snakk om både rus og psykiatri. Med tilhørende bekymring for vedkommende rusmisbruker, berg- og dalbane i rusen, løgner og eventuell kriminalitet for å finansiere rusen. Og ekstra ille er det når man skjønner at den som ruser seg ikke selv klarer å slutte selv, og man bare venter på total kollaps og død.
Det finnes mange andre problemer, dessverre, men jeg nevner bare de problemene jeg synes er verst. Og det er de problemene som er forårsaket av voksne og går ut over uskyldige barn. De som ødelegger en trygg tilknytning og en trygg oppvekst. De som skaper den aller verste starten i et liv og forhindrer helbredelse. Og der de voksne ikke ser sin egen destruktive rolle og bare fortsetter. Og de problemene som er så store og komplekse at barn og unge mister alt håp om at det blir bra, og ser ingen å gå til. Og som noen ganger gjør at de skader og forakter seg selv resten av livet og få ser det. Verken private eller hjelpeapparatet. Og i stedet for kjærlighet og forståelse kanskje får et verstingstempel på seg og blir et sort får. Eller bare blir en usynlig, traumatisert ungdom som lider og ikke får hjelp.
