Ordenes magiske kraft

Den beste gaven vi kan gi er varme, inkluderende, støttende, kjærlige ord og handlinger. Det anerkjennende blikket, den livsviktige omsorgen, den genuine interessen, kvalitetstid uten hastverk, den lange klemmen, de riktige spørsmålene, trøsten i sorgen, den ekte og livslange lojaliteten, de ærlige komplimentene, den livslange kjærligheten, den ærlige tilbakemeldingen og korrigeringen av den andre. Pluss de jevne telefonene, de mange meldingene, og vilje til å endre sine dårlige holdninger, verdier, normer og handlinger, redusere kritikk og sarkasme, be om tilgivelse, og selv tilgi! Og har noen fått for lite av alt dette, må man bare doble dosen, og skape en fredfull oase i hverdagen! Heldigvis er vi mennesker slike at om noen begynner å prate alvorlig, eller blir rørt, ja så lytter vi med hjertet, blir stille, og tar imot med hjertet. Og mange vil si viktige ord tilbake. 

Kan ord helbrede og lindre? Så klart, og vi tenker på læsing og healing. Og trøst når noen lider. Men det er også en utrolig mengde ord og setninger, ja også tanker, følelser og adferd som kan helbrede, trøste, lindre, ja til og med å forebygge. Som et paradoks tenker vi tusenvis av tanker og har mange følelser per dag, og det er bare en liten del av det som kommer ut av vår munn. I etterpåklokskapens lys sier vi til oss selv at jeg skulle ha sagt det og det, minnet han om det, advart henne, trøstet, ringt, sendt et brev, og sagt hvor høyt jeg elsket henne. Mange venter dessverre til begravelsen med å si de vakreste ordene, og nevner alle de flotte sidene ved den døde, og alt man satte pris på av livet hans eller hennes. Hadde han eller hun fått hørt en liten prosent av hva som ble sagt, tenkt eller følt mens vedkommende var i live ville det ha vært en enorm støtte, gitt bedre selvfølelse, han eller hun ville følt seg mer elsket og verdifull, og muligens lært seg å si kjærlige ting selv.

For det er kjærlighet det dreier seg om. La oss ta det fra begynnelsen. Et barn i magen fornemmer mammas tanker, ord og følelser, som for de aller flestes tilfelle er fulle av kjærlighet, hengivelse, omsorg, forventninger og gode ønsker. Så blir den lille født og blir straks omhyllet av masse nærhet, mat, blikk, bæring og kjærlige ord. Før barnet selv klarer å formulere ord blir mammas og andre viktige personers ord tolket og innarbeidet som kjærlighet og omsorg, og barnet lager seg en indre arbeidsmodell av mamma, og etter hvert av pappa, søsken og andre i nærheten. Uteblir omsorgen, blikket, berøringen, kjærligheten og ordene kan barnet faktisk dø, så viktige er alt dette.

Gjennom mammas kjærlighet og andres ord og nærvær føler barnet seg som sentrum i universet, og får være det lenge. Inntil det vokser til og må venne seg til tanken at det finnes også andre som trenger kjærlighet og oppmerksomhet. Det er fra da av at utfordringen for oss alle er å fortsette å si ordene, trøste, bære, hjelpe til, og med et vennlig og inkluderende kroppsspråk få alle våre barn, øvrige familie, venner og de rundt oss til å føle seg vel, føle seg likt og elsket. Som barn trenger vi så sårt den fysiske kontakten, oppmerksomheten, alle blikkene, alle ordene, men etter hvert som vi vokser til blir selve ordene desto mer viktige.

Eldre, livserfarne damer er mestere i å si varme, inkluderende ord. Mange husker nabokona som så oss, ga oss mat, en tier og som virkelig brydde seg. Hun sa varme, kloke, inkluderende ord, og for noen kunne hun være Den ene. Den som så deg når du følte deg alene, hun som så deg når du ble mobbet, og når du var trist. Og som torde spørre når du trengte det som mest. Det fine med dette er at du selv kan være eller bli Den ene. For den bråkete ungen, den stille jenta, henne som dessverre har opplevd et overgrep, for den ensomme ungdommen, den usikre mannen, og rusmisbrukeren som mange unngår. Vi har alle et stort register av virkemidler, og nøkkelen er ofte at vi glemmer oss selv, og fokuserer på den andre. Det er ens sinnelag det kommer an på. Vi behøver ikke å planlegge en tale, bare nærme oss han eller henne, holde blikket og nevne de ord som kommer fra hjertet, mer eller mindre usensurert. Gjentar vi en kjærlig handling kan det til slutt gi underverker. Ensomhet lindres, kjærlighetssorgen bearbeides, bånd styrkes, man føler seg sett, likt og selvfølelsen kan få en skikkelig boost!

Jeg kan ikke la være å nevne Mesteren selv, når det gjelder ord og kjærlighet, nemlig Jesus. Det var ikke bare det han sa, og som er nevnt i Bibelen. Men hans liv, død og oppstandelse var den ultimate kjærlighetshandlingen overfor oss mennesker. Ved selve Ordet om syndenes tilgivelse får vi ikke bare tro, men også en del av hans kjærlighet og adgang til himmelen. Det er virkelig ord som helbreder både kropp og sjel, nu og for alltid. Han er modellen, men vi behøver ikke være kristne for å spre kjærlighet og si helbredende ord, det kan vi alle gjøre. Ord som helbreder er også, kan du tilgi meg, unnskyld meg, og ikke minst, jeg tilgir deg! For oss kristne kommer i tillegg kraften fra Kristus selv i denne tilgivelsesprosessen, slik at man virkelig kan glemme, ikke bare til neste gang, men gjerne for alltid. Det betyr ikke at kristne er bedre enn andre mennesker, men bare at de har tilgang til denne tilgivelsens kraft. Det betyr heller ikke at kristne aldri krenker andre. Det sier mest om guddommens karakter. At vi som ganske skrøpelige mennesker kan få hjelp fra Gud. Både til å bli bevisst våre svakheter, be om tilgivelse fra de vi har krenket, og virkelig tilgi om andre ber om tilgivelse. Det sies at når Gud tilgir ser han oss gjennom sin sønn, og ser ingen dødssynd eller feil. Alt er komplett borte for evig. Som sett gjennom et krystallhav, det blir umulig å se noe som helst. Det er den absolutt viktigste saken i verden, og grunnen til at vi feirer jul. Vi kan tro på det, og ikke minst prøve å følge dette eksemplet. Å være kristen er først og fremst å tro, dernest leve rett og rette opp alle feil, be om tilgivelse, og aldri krenke og såre mer. Dessverre må man gjenta denne prosessen hele livet, man feiler stadig.

Samtidig som vi alle strever med å tilgi andre. Det beste hadde vært at alle de som gjorde og gjør feil, krenkelser og overgrep ber om tilgivelse. Først og fremst fra offeret. Og stanser videre destruktive handlinger. Og på den måten bidrar med rettferdighet og forsoning. Men den menneskelige naturen er så mangelfull og egoistisk, at det sitter langt inne å be om tilgivelse. Æren og fasaden hindrer det, og det meste drukner i glemselen hav, og man kan lett tro at ofrene har både glemt og tilgitt. Det har de som regel ikke, men lider i det stille. Mange lengter etter at den skyldige skal oppsøke en og be av hjertet om tilgivelse. Men det skjer sjelden. Og det blir helt galt når offeret må ta det opp og presse den andre om å si unnskyld. Slik kan lidelsene vare livet ut. Den aller verste unnskyldningen når ting er uoppgjort er at man skal ikke grave opp gammel skit, og bare glemme og tilgi. Om alle ba om tilgivelse for sin del, og ofrene kunne tilgi fra hjertet, og man kunne stanse krenkelser, ville verden blitt et mye, mye bedre sted å være. Og kjærligheten ville blomstre, mange ville bli helbredet, og folk kunne bli mer fri i sitt hjerte og sinn. Og folks psykiske vansker, angst, depresjon, rus og selvfornedrelse ville reduseres og noen ganger kunne folk blitt helt helbredet. 

Det finnes ord, setninger og arkaiske setninger vi kan tenke på, føle på og si når vi føler for det. Tenk først og fremst på hvem du skal be om tilgivelse fra, og gjør det! Spre tro, håp og kjærlighet! Og generelt, gi slipp på hemninger, ikke sensurer deg, frykt ikke Janteloven, men bry deg om ditt barn, din familie og han og henne som går med deg på veien. Overøs ditt barn med kjærlige ord og handlinger, si jeg elsker deg når du mener det. Lytt til ditt eget hjerte hva du vil si, og bestem deg for å si det. Ikke tenk på rettskriving og rett anledning. Den rette anledningen er nå. Hjertet tar aldri feil, og den som mottar ord og kjærlighet vil alltid forstå, og tolke det riktig. Kjærligheten tåler alt, er ikke misunnelig, og det er nok av der det kommer fra. Begynn gjerne med enkle ord og setninger, og sank erfaring. Barn klarer ikke å fortelle deg om virkningen før eventuelt i voksen alder, de bare mottar alt godt og lagrer det i sitt hjerte. La oss voksne gjøre vårt til at alle barn, ja voksne med, har et overfylt lager av gode ord og setninger i hjertet. Som vi alle kan ta fram når livet butter imot, spesielt om man er alene, syk, foreldreløs, krenket, eller ikke har noen nær seg. Ordene gir god selvfølelse så folk slipper å plages med det. De gode ordene som helbreder og lindrer blir aldri, aldri glemt. De er lagret i hjertet ditt for evig, og de er dine til odel og eie!