Til pappa!

Kjære pappa! Her er et brev til deg, fra din eldste sønn. Dypt i mitt hjerte vet jeg at jeg elsker deg, pappa. Og mamma så klart. Ikke for at dere har vært perfekte, langt ifra, Jeg har tatt opp med deg det som skulle sies, alt er sagt, og jeg ser ikke liksom meningen med det nå når du har en halv mil igjen. Jeg ser du er merket av alle prøvelser og krenkelser, jeg ser en mann med altfor mye livserfaring og motgang. Jeg sørger jeg også, og det gjør vi alle i familien. I all vår sorg og ensomhet spør vi hvorfor vi måtte miste så mange, og hvorfor så mange prøvelser. Det har ikke noen misjon og det er ingen mening i det. Bare lidelse.

Men bakom det sørgende hjerte ser jeg deg, pappa! Jeg er så uendelig glad i deg, og jeg vet for sikkert, at i dine siste leveår skal jeg hjelpe deg og støtte deg. Jeg har tilgitt deg alt. Forlengst. Nå fortjener du det beste, og jeg skal mer enn gjerne gi mitt bidrag. Derfor dette brevet. Et takkebrev.

Takk, kjære pappa, for alt! Absolutt alt. Takk for livet, du og mamma. Takk for det du og dere ga oss, på godt og ondt. Takk for at du var der for oss, selv om du var mye borte og opptatt i vår barndom. Takk for tro og kristendom, og at du gikk om vår hals med inderlige ord. Takk, mamma, for de fantastiske ordene: Mitt elskede barn! Disse få ordene har holdt meg og hele familien oppe i alle disse årene. Takk, pappa for alle fjellturer, og for at du lærte oss å pakke til fjells, sy lårings, velge klær, bake gahkko på stein, lage bål, finne moltbær, fiske og berge oss i all slags vær. Takk du og mamma for fantastiske somre i Oalloluokta, i Sverige og i Hellmobotn, takk for alle fortellinger, skrømthistorier, krigsforedrag, og altfor lange utlegninger om alle uviktige og viktige ting her i verden. Du bare pratet du, mens vi kunne lage mat, vaske golv, gå inn og ut, koke kaffe til gjester og sove på sofa. Kom det gjester fortsatte du bare med dem. Kalle ligner på deg. Men nu har historiene fått et annet innhold, din tale inneholder mamma, sorg, savn, helseproblemer og oss. Ditt fokus har skiftet, og avslører både ensomhet, motgang og prøvelse. Men også en uendelig kjærlighet til mamma og oss.

Takk for at du er og har vært pappa for meg og mine søsken. Takk for at du er addja for mange, og nu oldefar, og at du ennu lever. Jeg glemmer aldri dine ord på Erlend sin minnestund på sykehuset i Bodø. "Ahkko ville gladelig dødd i ditt sted, kjære Erlend!" Takk for alle gode ord til oss og de du møtte. Nu er det du som trenger gode ord, kjærlighet, takk og støtte. Ta imot vår kjærlighet, og la oss mimre, glede hverandre, og være glade i hverandre resten av livet. Vi ønsker at du lever lenge. Samtidig ønsker jeg deg en evig hvile i himmelen, og at du og mamma kan fryde dere sammen der, og at alle dine kommer etter. Du har gjort din samfunnsinnsats og vel så det. Vi barn betalte prisen, men det er tilgitt nå. Hvil deg ut, besøk dine egne barn og barnebarn. Ta imot all kjærlighet, vår takk, våre blikk og våre ord. La deg ikke lenger tynge av alle krenkelser og prøvelser, og prat om kristendommen til oss. Og enda en gang, bli så lenge som mulig! Vi trenger deg og du oss. Måtte Gud bevare oss alle, og la oss oppleve litt lykke og mening med tilværelsen, la oss få tid til å prate om livet som gikk så fort, vår barndom, våre problemer og livserfaringer, gleder og hemmeligheter. Men mest av alt, la meg og oss vise deg og vår kjærlighet og hengivenhet. Takk, takk og evig takk!