Det er vanskelig å forestille seg at det vi jobber med idag, bruker og lager skal være de neste generasjoners fritidssysler og hobbyer. Men nesten alt de gjorde og lagde for bare to generasjoner siden er såkalt gammeldags, kultur, tradisjon, fritidssysler eller hobbyer. Duodje og husflid er in som bare det, det samme er museer, tradisjoner, tradisjonskunnskap, tradisjonsmat, kulturvandring, økologisk matdyrking, lokalhistorie, slektshistorie og muntlig tradisjon. Kort sagt det meste når det gjelder tradisjon, kultur og gammeldagan.
Alt dette kan forstås på ulike måter. Noe i oss lengter etter det enkle, det ekte, det stressfrie, det rene, og det stolte i vår slekt, i vår kultur på våre forfefedres/formødres hjemsteder, i språk, tradisjoner, natur og sijddaer. Vi knytter mye av vår identitet til alt dette, og vi samer bruker/syr kofta mer og mer, syr skalleband, syr njálmmefahtta og lager/kjøper duodje, armband, kart og samisk kunst. Og stadig flere driver profesjonelt med duodje, både hard- og myk, eller har det som en viktig tilleggsnæring. Man kan gå duodjeutdanning både i Guovdageaidnu og i Jokkmokk, og interessen for alle typer duodje øker stadig, det samme gjør prisene. Som igjen gjør det mulig å leve av det. Nye næringskombinasjoner oppstår.
Det meste av det de lagde før krigen og før det er nå viktige kulturgjenstander og fyller idag museer, naust, boder, tun og loft. Og en god del henges opp til pynt hjemme og fungerer som viktige kultur- og identitsmarkører. Det er alt fra båter, seil, auskar, fiskeredskaper, hestegreier, vogner, melkespann, spinnrokker, trø-symaskiner, votter, luer, klær, radioer, og tusen andre ting folk i gamle dager brukte.
Og gamle dagers arbeid er dagens fritidssysler og hobbyer. Sying av klær, sko og kofter, veving av band, behandle skinn og farve garn. Lage kniver, nahppe, gukse, vevegrener, og mye annet. Bygge gamme, bruke lavvo, lære å tørke og røyke kjøtt og fisk, lære tradisjonelle mat- og middagsretter. Bruke naturlige ingridienser og oppskrifter, spise naturlig, enkelt og rent. Bake, koke, fermentere, og lete fram gamle kornsorter med ingen eller mindre gluten i. Tilbake til det enkle og det rene, tilbake til naturen. Bo enkelt på hytta, helst ikke innlagt strøm og vann. En enkel fiskebåt der du kan fiske i et rolig vann eller i havet og tilberede egenfiska mat.
Alt dette tolker jeg det blant annet som et svar på dagens hurtige og moderne samfunn. Vi blir stresset, syke, allergiske og får dårlig tarmflora av hurtigmat, sukker og e-stoffer. Mange av oss mimrer om gamle dager, og hvor enkelt og rent vi levde og spiste. Ingen narrasiner, antibiotika eller andre tilsetningsstoffer. Melk fra kua, fisk fra havet, potet og grønnsaker fra åkeren, bær og frukt fra naturen og naturlige fargeemner. Vi drev med fiske, jakt og fangst, men kun til det vi trengte. Og vi ryddet opp etter oss. Det var bærekaftig matauk og en bærekraftig natur- og ressursforvaltning.
Idag driver vi med revitalisering, både av språk, kultur og bruken av natur. Det arrangeres kurs i språk, tradisjonsstoff, vi bygger gammer, lærer oss å berge oss i naturen, forteller historier og synger gamle salmer og sanger, baker og syr. Slik hedrer vi våre forfedre/formødre, frisker/oppdaterer opp gamle tradisjoner, lever enklere, spiser sunnere og dyrker vår samiske bakgrunn. Eller norske. Vi reduserer stress, styrker banda bakover, vi er stolte av vår kulturelle arv, i motsetning til hva noen generasjoner før oss følte. Ut med gammeldagan, slit og fattigdom og ja til modernisering, forenkling, masseproduksjon, strøm, maskiner, og alt skulle gå så hurtig og effektivt.
Vi ønsker ren mat, ro i sjela, trygge oppvekstvilkår, leve i nuet, meditere, stolte tradisjoner, lage og bruke all slags typer duodje og kunst. Synge gamle sanger, treffe kjente med et felles mål, holde kurs og leve enkelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar