I voksen alder tar jeg meg i å lukte på ting, spesielt på sommeren. Dette skjer helst når jeg går i fjæra, her er en oppsamling av lukter, tang, sjø, gress og tjære. Eller i et gammelt hus, en låve eller ájtte (stabbur). Det minner meg om sorgfrie barndomsår, der minnene strømmer mot meg så eg knapt kan andas. Jeg bare må lukte på gamle Donald og gamle bøker, jeg forbinder lesing med lukter, alt lesestoff hadde hver sin lukt, aviser og.
Barns luktesans er sterk, disse luktene lagres en spesiell plass i hjernen, og knyttes til spesielle personer og opplevelser. Som igjen kan fremkalles når som helst. Barndommen er lagret i hjertet vårres, og merkelig nok lagret sammen med alle luktene. Det starter med lukten av mamma og morsmelka, et barn greier å lukte seg og kravle fram til puppen! Så kommer alle andre lukter etterhvert som man vokser opp. Luktesansen i voksen alder er svekket, men lukten av din egen baby er bare himmelsk, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har snuset på min egen gutt de siste årene.
For oss som var så heldig å vokse opp i en bygd, i en fjord og til fjells var det mye og oppleve - og lukte! Alle hus luktet spesielt, og alle personene luktet forskjellig. Læreren luktet ofte en blanding av røyk og kaffe, og pustet det oss midt i fjeset når han hjalp oss. I fjøsen luktet det høy, ull og møkk, og det luktet det av folk som kom derfra. Alle dyra lukta, noe godt og noen mindre godt. For ikke å snakke om lukta av nyslått gress og høy som tørker, og lukta i høylåven når du hoppa der. Jenter lukta også godt, selv uten parfyme.
Inne røyka mange, og den lukta blandet seg med vedomnrøyk, og lukt som hvetebakst, suppe, kaffe, pannekake og tørkakjøtt. Lørdag kunne det lukte grønnsåpe inne og klærne som hadde hengt ute til tørk hadde en helt spesiell god lukt som jeg bare måtte snuse inn. På samling var det tusen lukter med så mange folk samla så tett, blandet med lukten av mat og kaffe.
I naustet var det en god blanding av lukter. Der var lukt av bensin, motor, garn, not, gamle oljehyrer, fiskekasser, agn og tørrfisk. I fjæra luktet det sterkt av havet, og av tanga. For du på havet og starta du påhengsmotoren lukta det bensin, og huka du en torsk lukta det av den og. Sagmugg og sagbruk lukter helt spesielt, blandet med lyden av saging. Vi som er halvt svenske har også svenske lukter og minner. Samene i Vajsaluokta hadde en egen lukt, det samme båten fra Svenska turistforeningen som førte oss over til Ritsem. Turistene på bussen luktet helt spesielt. Og áhkko og áddjá hadde i alle fall sin egen lukt. Huset i Oalloluokta lukter godt og minner meg om mamma og hennes slekt. Og det lukter godt i alle de små og store bygningene på Sødra (gården til mamma). For ikke å snakke om da det tordnet og lynte, den spesielle lukta som om lufta var renset. Og så kom regnet, som også lukta spesielt.
I naturen er det et hav av lukter, furuskog, granskog og bjørkeskog lukter forskjellig, det samme gjør ulike planter og bærtyper, mose, gress og alt som har liv. Ingenting slår lukta av høyfjell, myrer og viddene. Og når du steker deg en ørret på panna i lav kveldsol på Grensen, og kjenner bållukta rive deg i nesen, kjenner vinden suse og du føler deg fri. Om morgenen smaker bålkaffen perfekt, eventuelt blandet med en god røyk, og lukten av lyng og bare tær. Jeg har sluttet men må ha meg en fjellsnus som erstatning.
Byene har lukter de og, men ingen jeg forbinder med min egen barndom. Det er når jeg kommer hjem, til gamle hus, naust, til Sverige og til fjells at luktene fremkaller gamle minner og minner meg om personer som har gått bort. Jeg må hjem av og til og snuse på ting jeg ser, jeg går i fjæra, i gamle fjøs og på sagbruket vårres. Jeg snuser på den gamle turkaffekjelen min, på kaffesekken jeg fikk av áhkko og på turutstyret mitt. Jeg åpner gamle Donald og gamle bøker og snuser inn lukten av forna dar. Det gir meg noen salige øyeblikk og mange gode minner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar