Barn kan gå direkte inn i flytsonen, i lek, rollespill, på tur i naturen, i en bursdag, ja til og med på skolen. De bare er, de ler, de er kjempeglade, og er tilstede i det de gjør. Flytsonen er den ultimate glede og lykketilstand for oss mennesker. Den gir livskvalitet, livslyst, den bryter kjedsomhet, og den gjør at vi oppsøker den på nytt og på nytt. Flytsonen gir stadig nye opplevelser, kanskje med nytt innhold fra år til år. Det er om å gjøre å beholde evnen slik at man kan komme i den når vi vil.
Både evnen og mulighetene svekkes kraftig i voksen alder, og noen ganger betrakter vi det å komme i flytsonen å være bortkastet tid og en unyttig hobby. Tidsklemma, småbarnstid, nyttehensyn og effektivitet gjør at vi prioriterer det bort. I tillegg vil alle skal-må-bør-forventninger gå foran behovet for å leke, oppleve og det å være i en "unyttig" flytsone.
Krav og forventning om at alt skal være perfekt først kveler mulighetene til å komme i flytsonen, og perfeksjonismen gjør at du ikke tillater deg å slappe av, nyte, reise og ta for deg av livet, her og nå. Først skal du være slank, vakker, trent, sunn og alt det der. Så skal det passe. Resultatet blir ofte at du utsetter alle ønsker, drømmer, opplevelser og en dag kan det være for sent. Du ble gammel, syk, ingen venner vil være med. Og din indre kritiker forteller deg at det er ikke lenger et poeng, alle andre har gjort det før deg, og de gjør nye spennende ting, flasher det på sosiale medier, og de er mye, mye mer glade enn deg. Og du misunner dem antakelsen om at de sikkert er i flytsonen. Slik virker de på bildene i alle fall. Kanskje den viktigste årsaken til at ferien ikke blir som forventet, er at vi skal pakke alt i den. I løpet av 5 uker skal vi både slappe av og være aktive, besøke slekta, ordne hytta, lese alle bøkene fra i fjor, feste, gå i fjellet, dra til Syden, gå på kurs, ha kvalitetstid med barna, pleie forholdet, rydde opp i problemer hjemme og lade opp batteriiene. Det blir ganske enkelt for mye. Og slett ingen flytsone.
Det er i alle fall to hovedmåter vi voksne kan komme i flytsonen på. Og man kan veksle mellom de to. Det ene er å finne på ting, en aktivitet, en hobby, reise, alene eller sammen med venner, gjøre noe nytt og spennende, som kan gi deg denne følelsen. Den andre krever litt mer tid, og den krever at du virkelig rydder rom til det, både i kalenderen og i ditt sinn. Det er å finne roen, sjelefreden, uten klokke, PC, Facebook og mobil, uten tusen aktiviteter, uten å møte så mange mennesker, og uten å føle at du er unyttig og lat. Da nytter det ikke å stresse som en gal og dra på et kortkurs i mindfulness og håpe på at du kommer i flytsonen.
Vi er ulike men jeg antar utfra egne erfaringer det tar minst tre dager at roen begynner å senke seg. Man kan leie seg en hytte uten dekning, gjerne en gammeldags en med utedo og der du må hente vann. Langt fra butikk, kiosk og kafe. Poenget er at du ikke kan henfalle til kortsiktig nytelse på nett og mobil. Du kan gjerne ha med mange bøker og "unyttig" lesestoff. Du blir opptatt av vær og vind, lys og mørke, sol og regn, og enkle aktiviteter. Har du en partner eller familie med vil samværet være i fokus og ingen er forstyrret av ting utenom hytta. Denne følelsen kommer garantert også på fjellet og i naturen. Eller på en lang, langsom utenlandsreise. Mennesker i gamle dager levde ofte i pakt med naturen og fant mening i enkle ting.
Personlig er jeg så utmattet at jeg ikke har så mye krefter til å gjør ting og delta på aktiviteter. Men utmattelsen gjør at alternativ to passer bedre. I tillegg til turer i naturen, gir religiøse opplevelser meg mye. Åndelige opplevelser gir meg følelse av flyt. Det jordiske føles ikke så viktig lenger, jeg tenker mer lange tanker og mindre på å utnytte tiden mest effektivt. Skriving og lesing gir meg også svært mye.
Men alle må finne sin egen vei. I grunnen må vi alle være åpne for nye ting, og ikke fordømme noe på forhånd. Vi må bryte gamle mønster, gå nye veier, lære noe nytt. Og vi må pleie vår sjel, vårt hjerte og sinn, og passe på å ikke bli utbrent. Slik kan vi leve mer i pakt med oss selv, naturen, tida og våre egne forutsetninger. Og vi må ikke dra barna våre inn i vår egen altfor travle tid. De må gis mange muligheter til å være i sin egen verden. Og i flytsonen så lenge som mulig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar