Alle har behov, drifter, instinkter, følelser, tanker, forestillinger - og lengsler. Lengsel er noe helt for seg selv, ofte uforståelig og diffust, vanskelig å sette ord på, og det virker som om at man ikke skal få alt man lengter etter eller ber om. Lengslene forsvinner ikke likevel, og man får sjelden svar på hva det er du egentlig lengter etter. Mange lever i velstand, spesielt i Vesten og i Norge, men er ikke helt tilfredse likevel. Verdens aller rikeste slutter ikke å jobbe med å øke formuen, og det finnes ikke grenser for menneskelig grådighet og gjerrighet. Man kunne enkelt gitt bort hele formuen til veldedighet eller en stiftelse for et godt formål, hatt hus og heim, en passe reserve til dårlige tider og levd enkelt. Enkelte rike gjør det delvis men det er som oftest på siden av den lukrative geskjeften, og gjerne for å gi kapitalismen et mer humant ansikt. Kanskje for å skape en mening med tilværelsen. Noen lengsler bør oppfylles, fred der det er krig, mat nok, trygghet, beskyttelse, og tilgang til et hjem, utdannelse, arbeid, familieliv, venner, fritidssysler og rett til å påvirke egen livssituasjon. Og ikke minst retten til å ikke være utnyttet av arbeidsgiver, kapitalismen, menneskehandlere, psykopater, kriminelle miljø, destruktive sekter og grupper som hjernevasker deg for å tilfredsstille egne behov.
For andre svinger pendelen andre veien, man slutter i jobben, selger huset, og drar til India, Nepal eller en annen plass i Østen, og hengir deg til meditasjon, et asketisk liv og et liv i altruisme, dvs man hjelper andre uten å forvente å få noe selv. Idealet er Mor Teresa. Enkelte blir hinduister, buddhister og beundrer Dalai Lama, Sri Sri Ravi Shankar og andre guruer. Dette sier jeg totalt uten ironi, jeg har respekt for folks ærlige søken etter mening med livet, og et alternativ til materielle behov og alternativ til et ønske om stadig økende velstand og rikdom. Finner man ikke freden og lykkefølelsen en plass fortsetter man gjerne til neste. Alternativene er mange, flytte på landet, økologisk landbruk, frivillig innsats, mindfullness, Amnesty, alternativ eller komplementær medisin, familiekonstellasjoner, organisasjonsliv, menneskerettigheter, deltakelse i en menighet, bistandsvirksomhet, politikk, miljøarbeid, redde truede dyrearter, hjelpe fattige i Afrika, delta i utryddelse av sykdommer, vaksinasjonsprogrammer, være frivillig i store arrangementer, drive holdningsskapende arbeid, finne igjen barn som er utsatt for pedofile og kvinner som er utsatt for menneskehandel. Listen er uendelig. Takk de alle de som bruker seg selv, sin tid, kompetanse og ressurser til et ideelt formål til menneskehetens beste. Uten all denne innsatsen ville vi hatt betraktelig mye mer fattigdom, sykdom, undertrykkelse, forfølgelse, miljøkriminalitet, ensomhet og meningsløshet.
Jeg har ikke svar på hva dine innerste lengsler er, de er personlige, og de bare er der. Jeg skriver om temaet for at det interesserer meg og fordi jeg selv har mange lengsler, noe jeg har skrevet om på en annen plass i bloggen. Noen av dem er allerede oppfylt, som kone, barn og hjem, men jeg fyller stadig på nye momenter for sikkerhets skyld. Noe i meg vil ha alt, men for min sjels skyld ønsker jeg det blir en rest som aldri oppfylles, eller som bare blir oppfylt når jeg engang dør, for eksempel lengselen etter en evig fred og forsoning med Gud. Jeg mener at det er Gud, Skaperen, Universet eller hva du nu enn kaller denne kraften som har skapt lengselen i oss alle, nettopp fordi vi har en sjel og ånd, i tillegg til kropp. Lengselen etter å tilhøre noe større, finne mening, lengselen etter å tro på noe, dele med andre, få bekreftelse og anerkjennelse, leve i flytsonen, være åndelig og være fullstendig tilstede i ditt eget liv og være på riktig plass i tid og rom. For meg personlig finner jeg det i en personlig kristen tro og deltakelse i en menighet her i Tromsø med fellesskap i mange land og med mange folkeslag og språk. Det gir meg en dyp følelse av tilhørighet med håp om en evig tilværelse i fullstendig fred og harmoni sammen med mine. Dette er min dypeste lengsel, og som ikke oppfylles før etter døden. Man bare tror og vet ikke. Men noe i meg sier det er riktig for meg. Nok om meg selv.
Helt uavhengig av evige og etter-døden perspektiver har vi alle et jordisk liv, der vi må bale med lengsler og en utrettelig søken etter mening i tilværelsen. Dyr og lignende vesener har det trolig mer enkelt der de lever i nuet og etter instinkter, og de vet knapt nok hvilken verdensdel de er i. Barn som har det bra har en beundringsverdig evne til å leve i nuet og i flytsonen. De ser ikke på klokka, de plages ikke av at alt er relativt, de planlegger knapt neste aktivitet, de tar for seg av livet, foreldres kjærlighet og oppmerksomhet, og vil bare ha det gøy. De leker, ler, spiser, sover, gråter, klager, synger og gir seg hen i sysler, spill, bøker, filmer, turer og opplevelser og oppfatter ting mer intenst enn voksne. De bare er tilstede, de er i vater, og sier høyt og tydelig hva de vil og ikke vil. Men selv barn skal ikke få alt de ber om, det ødelegger dem. Goder og belønninger skal tilpasses, og alt skal ikke komme gratis, man må spare og se fram til ting i forventning. Grenser skal settes og man må vente, grenseløshet gir misfornøyde og kravstore barn. Men vi har mye å lære av barna. Av kjærligheten deres, hengivenheten, og den grenseløse tilliten til foreldre og voksne. Vi må aldri overlesse barna for mye med voksenansvar, bekymringer og konflikter, og vi skal ikke bli "venner" med våre egne barn. Vi skal ha autoritet og ikke være autoritære, vi skal elske barna men samtidig sette grenser og tilpasse livets sorger og gleder i passende doser. Barn som lider har derimot dype lengsler etter å få det bedre og bli sett og ivaretatt, og smerten forhindrer dem i en harmonisk utvikling. Mer om det senere.
Ser vi bort fra de førstnevnte tingene som behov, drifter, instinkter, og slikt som bør oppfylles i passe grad for å overleve mener jeg at lengslene bare skal være der, de skal respekteres, pleies og tas alvorlig. Dine innerste lengsler gir grunnlag for tanker, ideer, følelser, visjoner, og tar man det alvorlig nok og er tålmodig vil en god del tilslutt materialisere seg og virkeliggjøres. Dette gjelder spesielt oss samer som lever i et konstant press fra storsamfunnet og lengter etter å delta i og videreføre en rik og mangfoldig samisk kultur, med språk, duodje, kofter, skikker, sanger og salmer, helbredelse, folkemedisin, muntlig tradisjon, skrømt, naturopplevelser og tilhørigheten til et nasjon, Sápmi. Og den fantastiske gaven det er å kjenne andre samer i fire land, hilse buoris/bures/buorak og kjenne på fellesskapet på tross av nasjonale og lokale forskjeller.Vi lengter etter å være i fred og bli anerkjent og at det blir slutt med mobbing og mistenkeliggjøring. Og vi lengter etter å gi barna det beste av det samiske og at de fortsetter å være samer og vil være stolte av det. Og et det kan berike dem, i tillegg til hva de ellers får i Norge, verdens beste land å bo i. Vi ønsker barna blir kjent med tradisjonene, men også at de er personlig kreative og videreutvikler det samiske samfunn. Ungdommene er motige og innovative, og de gir blaffen i Janteloven. Jeg forbløffes stadig av nye ting, aktiviteter og nye perspektiver som de kommer med. Fortsett med det og ikke bry dere om oss gamlinger som ofte tror det gamle er best, og alt nytt betyr fare.
Det finnes mange andre lengsler, og de varierer naturligvis med alder, livssituasjon, interesser og personlig natur. Som ung lengter du etter en kjæreste som du kan smelte sammen med og kysse på dagen lang. Du lengter kanskje etter egne barn og etter å gi kjærlighet til dem. Man lengter etter å ta utdanning og jobbe med helt spesielle ting her i verden. Du lengter etter tilhørighet i ulike fellesskap, på jobben, i en organisasjon, en menighet, et nabolag, en familie, en slekt, en nasjon, en språkgruppe, et lokalsamfunn, en bygd, en kommune, et nettverk og til en visjon. Sist, men ikke minst, lengter vi alle etter å tro på noe større enn oss selv, vi lengter etter en større mening, og noe som ser etter oss, beskytter oss og vil oss vel. Vi lengter etter å bli anerkjent for det vi er og ikke det vi gjør, og vi lengter etter at en spesiell person skal oppdage oss, og si deg vil jeg være sammen med hele livet, du er spesiell og jeg elsker deg. Det er vårt lodd og vårt privilegium, det å lengte. Vi er skapt slik, med dype lag i tillegg til kropp, celler og fysikk.
Her skulle det komme noen visdomsord, gode råd og en snerten avrunding. Men det kom ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar