Gleden og sorgen dem vandrer tilhope

Mangt kan sies om kjærlighet, ekteskap, familie, barn, samliv samt vennskap, glede, drømmer og opplevelser. Disse ting er antagelig de mest omtalte tema i litteratur, film, drama, kulørt presse og oss mennesker i mellom. Ordene gir positive assosiasjoner, og representerer lykke, lengsler, sosialt samvær, barnlig smil og latter, gode opplevelser og harmoni. Livet kan dog ha en bakside, og ingenting er mer sant enn at gleden og sorgen dem vandrer i hope. Plusser du på svik, intoleranse, utroskap, incest, overgrep, krenkelser, vold i nære relasjoner, sorg, utmattelse, kriminalitet, kroniske lidelser, sykdom, død, skade, ensomhet, marginalisering, migrasjon, arbeidsledighet, fattigdom, språkvansker, feil partner, kjedsomhet, rusproblemer, familiehemmeligheter, manglende kontakt med familie, rasisme, trusler og lignende, har du bortimot alt som kan prege menneskelige relasjoner og livet som sådan. Håper helst du er minst mulig rammet, og av færrest mulige ting på en gang.

Alle får sitt, sa en god venn av meg, trolig som en trøst etter at jeg klaget en gang på livets motganger. Han mente at en eller annen gang blir vi alle rammet av et eller annet, noen mer en  andre, og hver gang kan det føles urettferdig. Døden er uunngåelig, sorgen likeså. Alle opplever problemer i nære relasjoner, og kan sørge over det meste, og det utroligste. Når jeg blir kjent med deg for første gang, eller litt bedre enn til vanlig, lurer jeg alltid på hva er din lidelseshistorie, hva har du opplevd, og hva er din sorg, hva holder deg oppe og hvor stort er ditt håp. Hvor er du idag, og har du fått sorgen og problemet litt på avstand, eller er du midt i ditt livs krise? Er du det vil jeg stå ved din side, lytte, trøste, forstå - og være lojal mot deg og det du forteller. Jeg har selv trengt en god venn, eller to, og vet hvor avgjørende en slik venn kan være i en stor krise - og etterpå.

Men mest av alt interesserer jeg meg for hva livet har gitt deg på godt og vondt, og hvordan har alt dette formet deg. Har du vokst på det, lært noe, har det modnet deg og har du vært tro. Eller har det skadet deg for mye, er du desillusjonert, blitt kynisk, lyver du, er du utro, ruser du deg på et eller annet, og elsker du dine barn og din partner? Har du tid kun når du selv trenger hjelp og snur ryggen til når andre har behov for det samme? Våger jeg å fortelle deg noe sensitivt eller hemmelig, og ikke minst, om du noen gang kommer i konflikt med meg, vil du da svike meg, hevne deg og spre det som en gang var veldig, veldig fortrolig. Det er akkurat denne frykten som vi alle bærer på, finnes det noen jeg kan stole absolutt på. Nå og hele livet, selv om vi skulle bli uenige en dag, og er du bare en medgangsvenn, og ikke en venn i motgang. Altfor mange svikter i avgjørende øyeblikk og snakker stygt om deg, utnytter deg, og kanskje det verste av alt er at når du virkelig trenger en venn har den andre ikke tid, og gidder ikke forholde seg til problemer, sorg og gråt. Resultatet er ofte en ny sorg, følelse av å bli sveket og latterliggjort.

Et gjennomsnittsbarn har det stort sett bra, og får det det trenger. Ingen får for mye kjærlighet, men mange får for lite, dessverre. Det ser du kanskje ikke der og da, for barn sladrer sjelden og er altfor glad i sine nærmeste og altfor lojal mot sine foreldre til å fortelle om omsorgssvikt, krenkelser og manglende kjærlighet og kontakt. De har neppe ord og begreper for det, ikke for i voksen alder da man skjønner at det som jeg opplevde var omsorgsvikt eller overgrep. Eller ganske enkelt et hjem uten kjærlighet og oppmerksomhet. Fattigdom betyr ikke nødvendigvis at du er ulykkelig, og rikdom er ingen garanti for lykke. En plettfri fasade kan skjule mye elendighet, og nettopp velstand kan gjøre at du skjuler problemer og ikke søker hjelp. Man tror folk liker deg pga din såkalte vellykkethet, og ikke for det du er.

Har du opplevd omsorgsvikt, fått tilknytningsforstyrrelser, blitt bråvoksen, fått tildelt for mye ansvar, har vært midt i en stor søskenflokk, fått manglende tid og kjærlighet i oppveksten, opplevd brå død, sorg, langvarige traumer og forfølgelse altfor tidlig og altfor mye har du virkelig en utfordring når du selv engang møter motgang, egne sorger og store trauma og utfordringer. Da kan du virkelig trenge hjelp på mange ulike vis, og en nær og lojal venn, kompetente foreldre, og en flink terapeut kan bety forskjellen på om du klarer deg eller går til grunne. Eller bare lar det skure og gå, der du forteller det folk vil høre, og er dypt ensom på innsiden.

Sorgen kan vendes til noe konstruktivt, selv om du aldri blir like glad som før. Målet er ikke å juble hver dag, men å kunne leve livet fullt og helt. La komme det som kommer, og møte det du møter. Egentlig er livet enkelt i sin kompliserthet. Den danske terapeuten Søren Ventegodt (!) har skrevet en knallgod bok om lykken og om den kan måles, og han sier at å bli lykkelig er ganske enkelt. Har du problemer og er ulykkelig løser du det med en tretrinnsrakett: 1. Fatt håp! 2. Løs indre konflikter. 3. Lev livet! Grunnlaget er viktig og barndommen helt sentral, ja avgjørende. Du er privilegert om du har vokst opp med kjærlighet, om du er sett og holdt og ikke blitt krenket for alvorlig. Har du hatt minst en god barndomsvenn og to andre venner er du over faregrensen sånn generelt sett. Har du unngått noe forferdelig før fylte tjue år, er du enda heldigere, og er du over tredve før en eller begge dør kan du bare synge tra-la-la. Og finner du den store kjærligheten der dere begge gjør hverandre gode er det bare fryd i gammen! Starten på livet er viktig, og helt uvurderlig, skjønner du.

Det er det du opplever som voksen og hvordan du takler det, hvilken ballast du har fra oppveksten, og hvem du møter og deler livet som avgjør hvordan du har det idag. Så enkelt og så vanskelig. Du kan spørre andre hvordan de vurderer deg, og din mentale helse, og spør dem om de kan være ærlige om dine kvaliteter eller mangel på dem. Husk at få forteller om dine dårlige sider, det blir det sladret om til andre, og gode sider blir fortiet. Fordi få vil framsnakke deg unødig, og janteloven gjelder.

Er du skadet og skader deg selv, kan du skade dine barn og dine nærmeste alvorlig. Samtidig som du aldeles ikke er det bevisst. En av de største skadene er at du ikke ser det selv, du mister empatien og selvinnsikten og lyver for deg selv og andre. Ruser du deg på alkohol, spill, mat, penger, selvskryt, sex, kjærester, karriere, reiser og andre påfuggelgreier er det et sikkert tegn på skade der du forsøker å reparere en lav selvfølelse med ulike former for rus, og du en potensiell fare for deg selv og andre. Lykken er om noen tør fortelle deg det og du våkner opp. Løsningen er som i alt annet, du må anerkjenne problemet, bekjenne det og tro på forsoning og gjøre opp for deg. Skjønner du forbinder det med kristen tro, prinsippet finnes der og, men det har også med menneskelig helbredelse å gjøre. Det ligger noe dypt, dypt inne i deg, som er uløselig knyttet til menneskenaturen, universet og livet. Det er hemmelighet som må oppdages og undersøkes. Det kan ligge skjult, og nærmest være like rundt hjørnet, ja kanskje aller nærmest i en god venn eller terapeut. Eller i ditt hjerte eller hos Gud. Når man erkjenner problemet blir man bevisst det, og når man tør å si det til en venn deler man byrden, og åpner for andres trøst og støtte. Og har man gjort mye tull underveis og sviktet de rundt deg må man snakke med dem, si det som det er, eventuelt beklage og be om hjelp og støtte. Da kan du forsones både med deg selv og de andre. Det er når selvfølelsen er i vater, og når du klarer å tilgi deg selv og markere en ny start det begynner å hjelpe.

Det avgjørende er om du finner fram til denne helbredelsen selv, eller noen kan fortelle deg hemmeligheten, om du er åpen for det, tror på det - og bruker det. Da kan livet leves igjen, smilet kan lokkes frem gjennom gråten og sorgen, og du får igjen merke at det går fremover, også for deg. Da er du i en meget konstruktiv prosess, sikkert med mange tilbakeslag og tanker om å gi opp. Mye kan repareres, men ikke alt. Men du kan bli en kostelig perle, slik et rusk kommer inn i en musling og den kapsler sakte, sakte inn rusket. Og til slutt blir det til noe meget, meget verdifullt som alle kan se og merke, og aller mest du selv!