Jeg er så imponert over vår lulesamiske ungdom at jeg bare må skrive om de og skryte uhemmet! Jeg fölger med på nettet, på FB og Julevsamij vahkko/Lulesamisk uke der, ser bilder, filsnutter, innlegg og kommentarer, og skulle önske jeg var der med sönn min. For en glede de viser, og ideene bare flommer over. Full honnör til Odd Levi som dro i gang Lulesamisk uke her et år, Inga Mikkelsen og styret som fulgte opp, og Viktor med årets styre som fortsetter! Og takk til alle de ildsjelene för dem igjen som har arrangert Hellmo Cup år etter år, det eneste virkelig rusfrie samiske arrangementet jeg vet om.
Jeg vet det er nedlagt masse arbeid bak slike arrangement, timer med söknader, planlegging, styremöter, idedugnader og tilrettelegging. Men först og fremst finnes det driftig umdom med ideer, visjoner, tro på det samiske, vilje, guts og gjennomföringskraft! Jeg husker Odd Levi hörte på et foredrag av pappa om hvordan det var å väre same for 2-3 generasjoner siden, og det var ikke bare positive ting. Like etter sa han bare, vi skal ta vare på det samiske, väre stolte over det, og vi skal arrangere masse samiske aktiviteter, og gi ungdom masse gode opplevelser. Resultatet ser vi i dag, og jeg er mektig imponert over den der fyren!
Ingen kan gjöre alt alene, mange, mange deltar og jeg gleder meg over all den iveren jeg ser hos de andre i DSJ og blant lulesamisk ungdom forövrig. Noen arrangerer og noen deltar, og så bytter de på det. Den aller störste gleden jeg har, er når jeg ser gleden og stoltheten i de unge sinn og fjes. Gleden over livet, over sommeren og aktivitetene. Gleden av å väre same, og den uendelige stoltheten av å väre nettopp lulesame, av å väre fra en fjord i Divtasvuodna/Tysfjord, eller fra Hamaröy. Eller å ha en mor eller far fra vårt område, og kunne spille på et av lagene i Hellmo Cup (HC). Gleden av å sitte halve natta i storlavvoen sammen med venner og noen spennende fremmede som ikke var der i fjor. Synge de gamle sangene, og höre de samme historiene pluss noen nye. Oppleve nye talenter, se inn i bålet, drikke kaffe, spise gahkko, gni seg i auan når röyken blir for påtrengende. Og bare nyte kvelden og natta og den rusfrie rusen av ungdom, forelskelse, lyset, stemningen og hverandre.
Jeg hilser vår flotte ungdom, og jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er i dere alle. Jeg önsker at Lulesamisk uke/HC og alt som skjer i Hellmofjorden aldri måtte ta slutt. Jeg forteller min egen gutt på 12 at han må se på den der gjengen, og at til neste år skal han selv dit, og at deretter kan han bare reise dit selv. Og jeg skal ikke hente han hjem for å sove, han skal få oppleve det samme som meg og hundrevis av samisk ungdom de siste 40 årene. Arrangementet som startet i Hellmobotn som en vennskapskamp mellom Indre og Ytre, og som vokste og vokste, flere lag deltok, for så å bli flyttet til Musken. Historien må skrives ned og dokumeteres!
Jeg vet hvor positivt og helbredende det er å ha en sterk identitet, et positivt selvbilde og en god selvfölelse. Og det er nettopp det Lulesamisk uke bidrar til. Men jeg skal ikke utbrodere det her. Idag vil jeg bare väre stolt av dere, nyte det på avstand, ringe hjem og oppdatere meg av og til. En virkelig stor takk til alle dem som gjör en innsats for de andre unge - og for seg selv! Dere skal vite at mange, mange voksne fölger med og vi foreldre, besteforeldre og vi med aner fra Hellmofjorden gleder oss over alt dere gjör. Dere virkeliggjör visjonen om å bevare og utvikle den lulesamiske kulturen og språket, på en aldeles utnerket måte, og jeg önsker dere alle lykke til!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar