En samisk mafialignende underverden

Det eksisterer en samisk, mafialignende underverden flere steder i Sameland. Ikke så mektig som i Italia, men mer fragmentert, og du får ikke et skudd gjennom kneet. Heller skjulte trusler, telefoner på natta med våpenlyder, et blåøye og en sko i trynet om du faller på en fest. Elementene er det samme, metodene likeså. Man styrer med frykt, trusler og vold. Heldigvis er de ikke så mange, men de finnes. Et visst antall personer  i Sapmi opererer under politiets radar, er direkte kriminelle, de lever av svindel, og truer ofre og vitner med vold. De beskytter hverandre, og den sterkestes rett gjelder.

De fleste av oss vet en del, men vi overlater til politi og varslere å rydde opp. Man vil ikke ha problemer selv, og mange bagatelliserer deres kriminelle adferd bortimot som guttestreker. Ja, for det er i hovedsak gutter og menn som dette mafialignende miljøet består av. Unge gutter og voksne menn stjeler, voldtar, svindler, spiller/gambler, bruker og selger narkotika og hjemmebrent, truer vitner, driver torpedovirksomhet, kjører i fylla, undertrykker kjærester, mishandler barn og partnere, lyver, unndrar skatt og moms, og jobber svart mens de hever penger fra NAV. De rekrutterer yngre gutter som kanskje synes gutta boys er kule, de har penger, og de har makt, trekker damer og skryter av den kriminelle geskjeften.

Ofrene er mange, og altfor mange tier og lider, flytter bort og lever et liv i frykt, er skadet psykisk, truet og har en lav selvfølelse. Snakker du er du ferdig og du slipper ikke unna. Vi vet hvor du bor, vi er mange, vi vet hvem barna dine er og du vil vel ikke at de skal bli skadet. Jeg har hørt flere historier om jenter og gutter som er voldtatte og som ikke tør å anmelde, folk som er slått ned og etterpå truet. Om folk som er rundlurt for titusener, et kjøretøy eller en båt som er prøvd og som ikke kommer tilbake til sin eier, tyveri og heleri, forskudd på arbeid for deretter å forsvinne, og til og med voksne menn som direkte truer ungdommer til å ta narkotika i håp om at de blir avhengige for å tjene penger på det etterpå. En kan voldta og en annen truer etterpå. De dekker hverandre i rettsaker og gir hverandre falskt alibi. Får de trøbbel på en plass flytter de til en ny og fortsetter det kriminelle livet til de blir innhentet av noen som er sterkere enn dem selv. Mange samarbeider med torpedoer for å true eller jule opp plagsomme konkurrenter.

Jeg lurer faktisk på hvorfor og hvordan et menneske kan bli så kriminell, så kynisk, så voldelig, og så ødelagt. Og jeg tenker med gru på alle ofre på deres vei, og de kvinnene som blir sjarmert den første tiden for så lojalt følge og forsvare sine kriminelle undertrykkere. Det verste er om det blir barn av det, og disse barna får det virkelig tøft. De må forholde seg til en mor under press og skam og en voldelig, ustabil og kriminell far. Ofte må de vokse opp i rus, frykt, skam og forsøke å skjule elendigheten. Disse barna blir for ofte selv alvorlig mentalt skadet, og dessverre havner mange selv i samme løpebane, eller de lever i rus, skam og dyp selvforakt. Undersøkelser i fengsler viser at innsatte menn ofte har enten en fraværende far, eller er ofre for seksuelle overgrep, har vokst opp i belastede hjem, med flytting og ustabile relasjoner som bakgrunn. Andre har ADHD/ADD, mentale lidelser, eller de har selv kriminelle foreldre.

Jeg har ingen løsning på dette, jeg bare skriver om det, jeg vil bryte også dette tabuet, i håp om at ingen kommer inn i dette svarte hullet for kanskje aldri å komme ut igjen. Kriminalitet skjer i alle etniske grupper, i alle sosiale lag, og i alle land og i de fleste aldersgrupper. Det er naivt å tro at det ikke skjer blant samer og i samiske miljø. Selvfølgelig ikke bare der, men også der. Noen ganger kan en etnisk tilhørighet bety at du er ekstra lojal mot egen gruppe og du vil nødig varsle eller anmelde. For da skjemmer du ut gruppen din eller kulturen din. Tette miljø og storfamilier//klaner kan gjøre det meget vanskelig å varsle. Du kan rett og slett bli utfrosset eller presset til å trekke anmeldelser, lyve i rettsalen eller pynte på sannheten. Eller du opplever andre, mer subtile og skjulte sanksjoner. Mulighetene er mange.

Interne konflikter i familier eller slekter kan også føre til tilstander som grenser opp mot kriminalitet, som for eksempel trusler, løgner, sanksjoner, odelsgutter som tar hevd på eiendommer på en urettferdig måte, og bruk av rå makt i konflikter. Motparten blir forsøkt frosset ut, løyet om og etterkommere etter de i konflikt mister kontakten med hverandre og arver elendigheten. Konfliktene kan pågå i generasjoner, og mange får psykiske vansker og posttraumatiske lidelser. Folk lever ikke fritt, de må passe på hvert ord og ikke omgås fienden. Ved skilsmisser, barnefordelingssaker, arv og eiendomsoverdragelser kan dette spille inn, der den ene parten passer på å demonisere den andre i håp om å skade mest mulig. Det er jo ikke kriminelt å snakke, men det onde resultatet av dette snakket, løgnen, hatet og konflikten er alt annet enn sant burde vært stemplet som straffbart.

I en samisk revitalisering prøver man å fremstille det samiske på best mulig måte, og selvfølgelig er det riktig, det gjør jeg selv. Strategien er at det samiske skal forbindes med noe positivt, og dermed skal vi oppnå respekt og anerkjennelse. Men det kan medføre at vi ikke tør å snakke om interne problemer, for da skjemmer man ut sin egen etniske gruppe. Dette tabu må vi bryte, de fleste problemer ute i verden finnes i alle etniske grupper, også vår. Av de antatte 100.000 samer i fire land er det en liten kriminell prosent. De lever og opererer skjult, de omtales ikke, og forteller du blir du truet. Det er derfor det er så taust om dette. Det er ikke noe populært samtaleemne når man blir kjent med nye folk og et dårlig sjekketriks. Det er kort og godt et tabu. Tør vi å prate om det? Og ikke minst, forteller vi det til våre barn, eller må de risikere at de selv kommer direkte borti kriminaliteten og må forholde seg til den. De kriminelle er ikke for seg selv men her og der, og på de mange fester der alkohol flyter, de går ikke spesielt kledd og du kjenner dem som hyggelige karer. Inntil muligheten byr seg for å utnytte deg.

I byer er det lettere, der forbyr man barna sine å gå i sentrum etter et bestemt klokkeslett og i helger, og man advarer direkte mot mye rart. I byer er det mer kriminalitet, og de kriminelle opererer gjerne i mer lukkede miljø og er lettere å identifisere. Og advare mot. Men på bygda omgås de fleste hverandre, og ungdommen blir alltid kjent med hverandre, også med de man ikke ønsker. Det er her man må være bevisst, tørre og fortelle, hente hjem barna, og ha kontroll. Det viktigste er at barn har det godt hjemme, at de får kjærlighet nok, og alternative tilbud slik at de slipper å lete etter spenning på fester og i tvilsomme miljø.