Så og si alle drømmer i søvne, og noen av drømmene husker man når man våkner. Og noen opplever at det man drømte om skjer i virkeligheten, kort tid etter, etter noen dager eller uker, eller til og med etter flere år. Da kalles det et varsel, eller varseldrøm. Andre varsler opptrer på andre måter, det kan være et syn, en stemme, dyr som opptrer rart, svart fuggel, man ser et kors i lufta, eller man bare får en spesiell følelse. Intuisjon kalles det da.
Noen får mange og alvorlige varsler, mens andre opplever ingenting. Selv hadde jeg en periode da jeg fikk flere varsler per år om ting som skulle skje. Det var nifst, og jeg fikk angst etter at mange varsler slo til. Spesielt nifst var det når jeg drømte at på den plassen skal det dø noen, men jeg visste ikke hvem, hvordan og når. Når jeg drømte om hjemplassen hadde jeg angst for at det var noen i vår familie som skulle dø. Det har jo skjedd også, og nesten alltid har jeg fått et eller flere varsler. Jeg har fått mange andre varsler om ting om skal skje, men det passer ikke å gjengi de her. Jeg skal heller fabulere litt om fenomenet varsler.
Hvordan er det mulig å være sanndrømt, eller få andre typer varsler når ingen egentlig vet noe om fremtida. Og i samme gate, hvordan er det mulig å fornemme noe fra fortida når du kommer i et gammelt hus, eller på en ny plass? Jeg har ikke noe eksakt svar, men tror det har noe med tidsdimensjonen å gjøre. I vestlig kultur ser man for seg tida som lineær, som starter en plass og går i rett linje fremover, og det som skjer kommer aldri tilbake. I samisk og andre kollektivistiske kulturer ser man ofte på tida som sirkulær, noe som går rundt og rundt og ting kommer tilbake. Derfor kan man både fornemme ting fra fortida og få varsler om fremtida.
I tillegg tror mange på spøkelser, ånder, engler, gjenferd, gubon, huldra og mange, mange andre usynlige vesener, som bor i andre dimensjoner og som kan vise seg for deg av og til. Og noen ganger for å varsle deg. Det er mange som har hørt noen som roper på deg når du ferdes i farlig terreng, og som har reddet livet ditt. Andre har drømt om farlige ting og latt være å reise eller arbeide den dagen som planlagt. Noen har berget seg med nød og neppe fra ulykker, ras, storm eller farlige situasjoner eller farlige personer. Da sier man de hadde englevakt. Og noen har sett eller hørt personer komme når de egentlig kom etter en stund. Såkalt oavddus eller vardøger, som man mente var et godt tegn. Man mener tanken gikk foran og man fikke et varsel. Underlig er det i alle fall.
Noen hadde spesielle evner, og i gamle dager opptrådte noajden som sannsiger, problemløser og helbreder. Han kunne reise både bakover og framover i tid, finne ting og dyr og se hvordan fremtiden ble. I samiske miljø ble dette stemplet som upassende når kristendommen overtok, og noajder, trommereiser og slikt døde ut. I andre kollektivistiske kulturer verden over er dette enda vanlig.
Idag har vi læsere som bruker Guds ord som helbreder, både fysisk og psykisk sykdom, eller at de ber om beskyttelse og velsignelse. Da kalles det forbønn. Mange tror ikke på læsing og mener det er humbug, og plasserer dette under kvakksalveri. Mange tror heller ikke på Gud, og mener at verden og virkeligheten er det du ser og den er høyst rasjonell.
Jeg tror på Gud, og på gode og onde krefter, i og rundt oss. Vi er disponert for begge deler, og ønsker man for mye ondt for andre kan det ramme en selv. Og holder man seg til det gode, kan det komme velsignelse av det. Jeg ber i alle fall til Gud om alt mulig, mest om å at min tro, mitt liv, og min helse blir bevart, og ber det samme for hele familien, mine venner, slektninger, ja gjerne hele verden. Det finnes mektige krefter i universet, og det er en kamp mellom det gode og det onde. Som kristen skal man ikke frykte for noen ting, vi er ikke spart for prøvelser, men til slutt får vi komme inn i himmelen. Og gudsordet er det mektigste våpenet om man møter noe ondt. Og så har vi skytsengler som passer på oss.
Det er mer mellom himmel og jord enn alle andre steder, sa en mann engang...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar