I vårt lille, flerkulturelle Hamarøy-samfunn er det mange ulike konflikter og saker, som bølger fram og tilbake. For å forstå det som skjer, alle konfliktene, og all uroen, må vi identifisere noen viktige forhold som få snakker om, men bare er der. Elefantflokken i rommet. Forholdet mellom ulike kategorier: samer/nordmenn, gamle Hamarøy og det nye, læstadianere/avhoppere, interne forsamlings-konflikter, overgripere/ofre, sannhet/rykter, eldre/yngre, hersketeknikker/offermentalitet, uthenging/beskyttelse, beskyldninger/avvisninger, fortid/nåtid, angrep/forsvar, åpenhet/fortielse, og forestillingen om at jeg personlig og min gruppe angripes ufortjent nå av fiendestyrker på alle kanter, vi som er så uskyldige. Vi må beskytte oss, ta igjen og degradere/demonisere fienden. Eller bare boikotte de og bli boikottet tilbake. Internett gjør det også mye lettere å bare fyre løs, og spre det, og tro at der fikk de, nå er problemet løst, og jeg får masse sympati. Vi mangler det meste for å løse alle disse konfliktene. Vi mangler språk, ord og begreper for dette, vi mangler en megler, og et felles forum for gjensidig konfliktløsning, vi mangler flerkulturell kulturforståelse og kultursensitivitet. Og en av de største utfordringene er når noen begynner å snakke om krenking bak i tid og tar det opp, så er det ingen mottaker i dag. Aktører fra den tid er i hovedsak døde, og de fleste i de ulike gruppene i dag har liten skyld i det som skjedde før, og mange føler seg krenket. Og det er en stor, grunnleggende forskjell mellom de som tror på full åpenhet og erkjennelse og de som går for fortielse, fordi ved åpenhet skjemmer vi ut oss selv. I sum mangler vi mer kompetent hjelpeapparat, kulturforståelse, meglere, forum, kompetanse til konfliktløsning, og felles språk for alt dette. Vi mangler et Rom for smerte og forsoning.
Folk er ikke onde, men gjett om vi er disponerte for konflikt, sladder og demonisering. Vi er forskjellige, og krenkelser alle veier bidrar bare til ytterlige konflikt. Så skal man ta igjen, eller i alle fall si fra, og sånn går no dagan. Når man er midt i denne energien påvirkes man av alt, tar side og snakker negativt om de andre som forsvar, boikotter hverandre eller bare beskytter seg selv. Kontakt mellom folk forsvinner og det blir utrivelig. Og konfliktene er evige tema for enhver samtale, eller det ties i hjel. Jeg tror på sannhet, åpenhet, fakta, kulturforståelse, forsoning, erkjennelse og slike fine ting. Og at vi ikke later som at ens egen gruppe, forsamling eller folkeslag er feilfri, og de andre er fiender som vil oss vondt. Det er ikke vanlig å spørre seg om hvorfor denne kritikken kommer. Og det er ikke vanlig å kontakte folk direkte for å høre om hvorfor det kommer kritikk. Det er ikke vanlig å beklage, og det er ikke vanlig å tilgi. Hvorfor er det egentlig slik?
----------------------------------------------------------------------------
Jeg har lest Edgar Scheins bok, "Organisasjonskultur og ledelse. Er kulturendring mulig?", og er overbevist om at hans definisjon av kultur hjelper oss å forstå oss selv bedre. Spesielt om man tilhører en etnisk eller religiøs minoritet, eller opplever konflikter på ulike områder, som for eksempel fornorskning i forhold til samisk revitalisering, gamle dager ift. modernisering, ungdom ift voksne/eldre, religiøst liv versus ikke-religiøst liv, venstresiden versus høyresiden i politikken, ja det meste der grunnleggende antakelser står mot andre grunnleggende antakelser. Spesielt interesserte bes lese boken.
Her er den "gamle" definisjonen på kultur:
Således har Edward B. Tylors definisjon
fra 1871 vært det faste referansepunkt for senere diskusjoner av
kulturbegrepet i antropologien: «Kultur er den komplekse helhet som
består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn.» (google)
Norsk variant:
Den norske samfunnsforskeren Arne Martin Klausen har gitt denne definisjonen: "Kultur er ideer, verdier, regler og normer som et menneske overtar fra den foregående generasjonen, og som man forsøker å bringe videre - ofte noe forandret - til neste generasjon." (google)
Edgar Scheins definisjon av kultur:
" Et mønster av grunnleggende antakelser - skapt, oppdaget eller utviklet av en gitt gruppe etterhvert som den lærer å mestre sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon - som har fungert tilstrekkelig bra til at det blir betraktet som sant og at til at det læres bort til nye medlemmer som den rette måten å oppfatte, tenke og føle på i forhold til disse problemene." (Schein, 1990:7)
Ifølge Schein har kulturen 3 nivåer: 1. Artifakter og produkter, som er synlige men ofte umulige å tyde. 2. Verdier, som tilhører et høyere bevissthetsnivå enn grunnleggende antakelser. Og 3. Grunnleggende antakelser, som er tatt for gitt, usynlige og førbevisste. Legg her merke til at Scheins definisjon er konsentrert om nivå 3, grunnleggende antakelser, selv om kulturen inneholder to nivå til. Han mener videre at de viktigste underliggende antakelsene i en kultur er:
1. Menneskets forhold til naturen.
2. Virkelighetens og sannhetens beskaffenhet.
3. Menneskenaturens beskaffenhet.
4. Den menneskelige aktivitets beskaffenhet.
5. De mellommenneskelige forholds beskaffenhet.
Det er svært vanlig å beskrive kulturer utfra det vi ser, hører, observerer, samt skikker og normer. Nærmere bestemt ut fra det første nivået, artifakter og produkter, for å bruke Scheins definisjon. Norsk kultur blir språket, landet, naturen, fjordene, Nansen, brunost, felespill, Fredsprisen, fiskerbonden, skihelter, mm. Samisk kultur blir da kofta, språket, duodje, skikker, musikk, reindrift, mm. Læstadiansk kultur blir samling, klesdrakt, avhold, rørelse, tilgivelse, samlingshus, hilsemåter, skrifter, mm. Afrikansk kultur blir varme, sand, fattigdom, nomader, kameler, hudfarge, farger, borgerkrig, AIDS, Nelson Mandela, voodoo, mm. USA´s kultur blir cowboy, presidenten, self-made man, Hollywood, kvegdrift, indianere, rikdom, frihet, supermakt, mm. Viktig nok, men slike beskrivelser sier lite om de grunnleggende antakelsene de ulike etniske grupper, minoriteter, religioner, bevegelser, nasjoner, land og folk har om seg selv. Og som er på så dypt nivå at de blir tatt for gitte. Er det rart det blir krig og konflikter? De grunnleggende antakelsene blir til de grader tatt for gitt at de fremtrer som sannheter, noen ganger gudegitt, naturgitt eller som en selvfølge. Alle de andre tar per definisjon feil, og kan bekjempes med alle midler. Eller de kan til nød tolereres, men står dog under oss i rang, og må helst rette seg etter oss som forvalter sannheten. Og retten til å instruere og kontrollere andre.
Slik kan man forstå hvordan folk med norsk og vestlig kultur har sett ned på samer, kvener, rom, romani, skogfinner, indianere, jøder, you name it. Og menn som har sett ned på kvinner. Mange har den grunnleggende antakelsen at den hvite rase, med utdannelse og dannelse, med eget land, bofast med skjøte, med et indoeuropeisk språk, står høyere enn omflakkende nomader, uten eiendom, som lever i og av naturen, uten skriftspråk, uten skriftlig historie, og med et utdøende språk. De må hjelpes opp på et høyere nivå, altså norsk og vestlig nivå. Det var fornorskningens mantra og grunnlag. Godt hjulpet av nasjonalisme og sosialdarwinisme, som grunnleggende antakelser. En annen grunnleggende antakelse i Europa var at kongen regjerte av nåde, adelen og geistlige hadde rett til å bestemme, den sterkestes rett gjaldt, og Paven var Guds stedfortreder og de kunne innkassere avlat. Mange donerte alt de eide pga frykt og press, og pavekirka ble allmektig. En annen var at europeere hadde rett til å legge resten av verden under seg, drepe innfødte som var på et lavere nivå, og med våpen i hånd fordrive og omvende de som overlevde. Hitlers grunnleggende antakelse var at tyskerne, arierne, sto øverst, de skulle innføre det tredje rike og underlegge seg hele verden med makt og utrydde alle de som sto lavere enn dem. Historien gjentar seg dessverre gang på gang, om ikke som verdenskriger, men som etnisk rensing, okkupasjon, geriljakrig, drap, forfølgelse, kontroll og represalier. Siste eksempel er Ukraina, der russerne har en grunnleggende antakelse om at Russland er en stormakt, russisk kultur er overlegen andre, og de har rett og plikt til å ta tilbake tidligere Sovjetstater, og redde/beskytte etniske russere på Krim, og andre steder. Det er slike grunnleggende antakelser man må identifisere mer en en beskrivelse av russisk kultur, når man skal forstå russernes adferd.
Tradisjonelt har samer, nomader og etniske minoriteter rundt Polarsikelen strøk og i verden forøvrig helt andre grunnleggende antakelser. Om seg selv, naturen og krefter i den, guddommen, læsing og helbredelse, gruppen, virkeligheten, sannheten og alle andre grunnleggende antakelser. De betraktet seg som gjester på kloden, uten formelle eier-rettigheter, der man skal forvalte naturen og dens ressurser, ikke forbruke, ikke forsøple og ikke sette spor etter seg. Videre en grunnleggende antakelse at man ikke skal krige, bruke vold, man skal forhandle til alle er enige, gruppen, kollektivet er viktig og står over enkeltindividet, oppdragelsen er frihet under ansvar. Mer, vi er ett folk i fire land, vi er forskjellige fra majoritets-befolkningen, vi har egne språk, tradisjoner, klær, skikker, sanger, musikk, mm. Naturen har liv, man skal respektere den, de eldre, gud, og tradisjonene.
I tillegg må man trekke inn ulike akkulturasjons-strategier (unnskyld alle fremmedord, men æ forklare) for å forstå hvordan konflikter kan forstås og forklares, mellom majoritet og minoritet, og internt i minoriteter. Man skulle tro samene sto samlet, holdt på sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Hvorfor skjedde det ikke og hvorfor ble det så mange, dype og bitre, interne konflikter? Akkulturasjon er valg av strategi en minoritet bruker i møtet med majoriteten, fornorskning, undertrykkelse og kolonialisering på. De kan grovt kategoriseres på 4 ulike måter, som er assimilering, marginalisering, segregering og integrering. Innenfor hver av disse gruppene/strategiene har det dannet seg ulike, sett av grunnleggende antakelser, om seg selv, egenverdi, nytten av motstand, synet på egne verdier, egen kultur, synet på majoritetskulturen, mm. Det er mao utviklet seg 4 ulike samiske delkulturer, og er ikke lenger bare én enkelt samisk kultur. Disse fire kulturene har mer eller mindre diametralt motsatte grunnleggende antakelser i synet på seg selv, og spesielt i forholdet til majoritets-kulturen. Det forklarer forskjellene - og konfliktene!
De som lar seg assimilere (bli helt lik de andre) har disse grunnleggende antakelsene; norsk kultur er på et høyere nivå og vi oppnår anerkjennelse og likeverd gjennom å bli lik som dem. Samisk kultur er primitiv, gir fattigdom og den dør snart ut. Vi skal ikke skille oss ut, og våre barn skal bli norske. Denne gruppen føler ofte skyld og skam som samer, spesielt i de første generasjonene til det lykkes å bli norsk, og de vil viske ut det samiske totalt. Hensikten er det aller beste. Marginalisering betyr at de som mennesker ikke føler tilhørighet til noen av de etniske gruppene, de tar avstand fra det samiske men aksepteres ikke som norsk heller. De har verken tilhørighet eller støtte noe sted. Mange sjøsamer langs kysten fikk denne skjebnen under det verste fornorskningspresset. De prøvde å opptre norsk, men ble likevel ikke akseptert av majoritets-befolkningen. Denne strategien er ansett som den verst tenkelige situasjonen og den mest helsefarlige. Segregering betyr at man holder seg for seg selv, bor i markebydger og fjorder eller i egne områder, som samebyer, sijddaer, boligkvarter, o.l. og med bare nødvendig kontakt med de andre. Slik bevarte man språket og kulturen best, og unngikk den verste fornorskningen. Mange nordmenn gjør det i Spania og i USA fordi de vil bevare det norske. Integrering er en både/og løsning. Den grunnleggende antakelsen her er at vårt språk og vår kultur er likeverdig de andre, men vi behersker majoritets-kulturen like godt og kan svitsje mellom kulturene. Vi kan bo sammen med andre, men likevel bevare vårt eget. Og det finnes naturligvis alle typer kombinasjoner, man kan jobbe og leve integrert men bo segregert. Pluss alle andre kombinasjoner, overganger, skifter, og de ulike generasjonene kan velge noe helt annet enn foreldrene, og søsken kan velge ulikt. Men hovedtypene er nu engang slik. Selv de som flykter fra sitt eget land eller sitt eget miljø må på nytt velge hvordan de vil forholde seg til majoriteten i det landet de kommer til.
For bedre å forstå dette kan man tenke seg hvordan de ikke-russiske innbyggere på Krim reagerer når de blir en del av Russland, når nye skilt settes opp, russisk blir det offisielle språket og all kommunikasjon og alt innen media skjer på russisk. Da stilles krimtarterer, etniske ukrainere og andre folkeslag og religiøse grupper overfor de samme 4 akkulturasjons-valgene, med de konsekvensene dette medfører. De grunnleggende antakelse i de ulike gruppene trer mer fram, antakelsene blir satt under press, de tydeliggjøres, overdrives og hvert individ og hver gruppe må velge. Gi opp og bli lik de andre, bo for seg selv, ikke tilhøre noen gruppe eller tro på sitt, kjempe for det, men samarbeide og la seg integrere. Eller flykte, som er et reelt valg i krigs- og konfliktområder.
For å gjøre det ytterlige komplisert kan vi føye til at mange på Nordkalotten er påvirket av læstadianismen, enten direkte eller gjennom tidligere generasjoner. Samisk kultur er mange steder påvirket av læstadianisme, og ofte er det usikkerhet om hva som er samisk og hva som er kristelig. I begynnelsen var det to sider av samme sak, all den stund bevegelsen startet blant samer og Læstadius tok utgangspunkt i deres liv, verdier, livssyn - og grunnleggende antakelser. Ved at bevegelsen i hovedsak har gått over i majoritets-befolkningene, og styres/påvirkes etter det, kan man skjønne hvorfor konflikter oppsto. De grunnleggende antakelsene hos den nasjonale ledelsen er norske, mens de grunnleggende antakelsene blant de læstadianske samene er samiske. Og med det mener jeg de er av 4 sorter. De kristne grunnleggende antakelsene skal hos samiske kristne kombineres med de grunnleggende kristne antakelsene. Og forvirringen blir et faktum. Kristne, norskdominerte antakelser og verdier står mot kristne, samiske antakelser og verdier. Det står at det finnes ikke jøde eller greker, fri eller træl men alle er like for loven, og likeverdige. Gud forstår alle språk, og vi mennesker er ulike. På den andre siden er norsk mer verdt, samer skal styres, og den samiske synden kommer som en syndeflod om vi ikke stanser det samiske. Det samiske representerer førkristen religion, gannjing, joik, uro, ulikhet og konflikter. Det norske har høyere status, og vi skal være like. Det holder ikke å være likeverdige. Mao en stadig kamp om hvilke grunnleggende antakelse som er overordnet de andre.
Det er med andre ord de fire samiske hovedgruppene som møtes i en menighet som hovedsaklig består av samer. De består av fire helt ulike kulturer med hvert sitt sett av grunnleggende antakelser som sjelden kan forenes. Spesielt går de to ytterliggående gruppene i klinsj, de som vil assimileres og de som vurderer samisk som fullt ut likeverdig, også i menighetsarbeid. Denne samiske menigheten skal så samarbeide med andre deler av bevegelsen, og det er en stadig kamp og omkamp om hvilken fløy som vinner. Fornorskningen fortsetter således selv om den offisielle fornorskningen forlengst er over, bare på nye arenaer. For å forstå denne konflikten må man forstå og erkjenne at det er snakk om helt ulike, ofte gjensidig utelukkende samiske kulturer som møtes. De grunnleggende antakelsene i hver av disse 4 samiske kulturene er så totalt forskjellige som det går an å bli. Spesielt mellom ytter-fløyene, helt norsk eller helt samisk.
Disse konfliktene kan dessverre gi negative helsekonsekvenser for mange. Same står mot same, og folk blir forvirret om hva som er sant og fornuftig. Noen får samvittighetskonflikter, andre opplever stress og posttraumatisk stress, noen blir utmattet etter flere tiår med konflikter, og andre føler seg ekskludert eller presset til å flytte. Noen utvikler angst, depresjon og andre psykiske vansker, andre selvforakt og skam. Og noen flytter bort til mer fredelige menigheter, der det samiske anses som helt naturlig og ikke står i strid med læren.
Alt dette på grunn av vedvarende, sterke konflikter mellom norsk og samisk kultur, dette forplanter seg til menigheter og samiske samfunn generelt. Konfliktene bunner i ulike sett med grunnleggende antakelser, i helt egne kulturer, om hva vi er, hvem har rett, hva er best, hvilken kultur har høyest status, har man rett til å bekjempe de andre, mm. Slike spørsmål gjør seg gjeldende i alle kulturer, i alle kulturmøter, i alle kriger, i alle religioner, mellom land, klasser, yrkesgrupper og generasjoner. Det er når det blir en kamp om hva som er sannest og best at krigen og konflikten oppstår. Hadde alle betraktet seg selv og hverandre som likeverdige, og utvist toleranse og samarbeid, hadde det ikke vært disse skarpe, skadelige, giftige og splittende konfliktene. Som noen ganger eskalerer til vold, krig, overgrep, etnisk rensning, undertrykkelse, represalier og at man fjerner rettigheter, og tvinger andre til tvangsarbeid eller til en marginal tilværelse.
Det er med andre ord kulturkonflikt. Og vi er nødt til å se på de grunnleggende antakelsene i hver enkelt kultur. Og da nytter ikke å beskrive ytre ting og artifakter, og verdier i kulturen. Ting på nivå 1 og 2 er mer overfladiske enn de grunnleggende antakelsene, men det er på det dypeste nivået de største forskjellene ligger, og som styrer hva som skjer på de to neste nivåene. Helt enkelt fremstilt, det er ikke kofta og språket som er konfliktstoffet, med de grunnleggende antakelsene nordmenn og samer har om seg selv, og om samer som folk, deres kultur, verdi og status. Tror man at samer er mindreverdige, skal det samiske bort, for i Norge har man den grunnleggende antakelsen at likeverdighet oppnås gjennom likhet. Først når man aksepterer at vi kan være forskjellige, men likeverdige, blir det fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar