Mobbing kan stanses av deg selv - eller andre. Det ene som kan stoppe mobbing er at noen andre stanser mobberen, og forhindrer ham, henne eller dem i å fortsette. Det andre som kan stanse mobbing er forebygging og bevisstgjøring så ingen begynner å mobbe i det hele tatt. Du kan stanse deg selv, i tanke- og følelseslivet, ved bevisstgjøring på ulike plan, med hjelp av moral, samvittighet, verdier, toleranse for forskjellighet og rettferdighet.
Her har hjemmet en viktig jobb å gjøre. Ofte er det skole og foreldre som bevisstgjør deg, men i siste instans er det du selv som må la være, eller stanse deg selv. Helst før andre gjør det. Skoler og andre institusjoner med barn kan bruke alle hovetyper tiltak, det gjøres i varierende grad og med sterkt varierende resultat. Som oftest bruker man ikke noen av disse mulighetene, men skjuler seg bak snikksnakk om at vi tar det alvorlig og vi har snakket generelt med elevene/barna. Samt at skolen bare reagerer når det kommer opp en stor mobbesak, men ellers bryr man seg ikke, man ser det ikke, og tror det ikke. Konsekvensen er at mobbingen bare fortsetter.
Mobberen vurderer nøye hvem som kan mobbes. For det første leter han etter utsikter til gevinst, dvs muligheter til å bli oppfattet som populær, respektert eller fryktet. Mange vil bli lederen i en gjeng og da må man enten bli populær eller fryktet, helst begge deler, populær innad og fryktet utad. Og så må man finne måter å bli fryktet og respektert på. Og da er mobbing helt klart en mulighet, både for jenter og gutter. Mobberen går ikke løs på lederen i en gjeng med venner som kan beskytte han og slå tilbake. Heller ikke medlemmer av en gjeng der de sterke beskytter hverandre. Heller ikke den som er populær, for da blir konsekvensen at mobberen selv kan bli upopulær. Heller ikke ham som helt sikkert vil varsle, gå til lærer, fortelle det hjemme eller skrive om det på Facebook.
Nei, sikreste offer er den som det er noe "galt" med, den som skiller seg ut, enten en med funksjonshemming, som går i feile moteklær, har briller, er alene, er stille, er utenlandsk, same før i tida, kristen eller religiøs, snakker dårlig norsk, er ikke aktiv med sport, ikke får kompiser, eller ganske enkelt den som blir mobbet fra før av. Kort sagt, der det er en passende årsak til mobbing, men ikke minst, der det knapt finnes sannsynlighet for sladring, straff og andre konsekvenser. Man mobber den som er alene, som kanskje sliter med sykdom, funksjonshemming, dårlig språk og feil etnisk bakgrunn fra før av. Alt som kan oppfattes som svakhet og som man tror ikke har muligheter til beskyttelse, og med svært få utsikter til konsekvenser for mobberen eller mobberne. Resultatet for den mobbede kan ofte bli psykiske vansker, dårlig selvfølelse, dårlig helse, lav skoleprestasjon og motivasjon, stress og i verste fall selvskading og selvmord.
Tenk bare på hvorfor NATO fungerer, og hvorfor Ukraina mistet Krim. Putin går ikke løs på en provins eller bydel i Polen eller et annet land bare fordi det bor mange russere der. Nei, han visste utmerket at NATO ikke ville gå til motangrep fordi Ukraina ikke er med i forsvarsalliansen og det da dermed ikke utløste artikkel 5, som sier at angrep på ett land er angrep på alle. Putin gjorde det både fordi han visste han ville bli populær innad, på Krim og med få utsikter til konsekvenser. Og kanskje aller mest fordi han hadde en stormannsgal oppfatning av seg selv og Russland. Jeg gjør hva jeg vil og er ikke redd noen, og æddabædda dere kan ikke gjøre noe. Utrolige mange likhetstrekk med mobbere/overgripere på mer private arenaer. Som i skoler, barnehager, arbeidsplasser, privtae hjem, i organisasjoner og menigheter.
Det verste for noen er at du ikke kommer unna. Barn må gå på skole eller i barnehage, du må gå på jobben, du er avhengig av noen eller er lojal til ditt miljø. Før i tiden var det ofte mye verre, du var avhengig av storbonden, nessekongen, menighetslederen, lederne, mannen, familien, foreldrene, slekta, bygda og det miljøet du vanket i. Den sterkere kunne gjøre hva som helst og var beskyttet av systemet, det hjalp ikke å varsle og sladre. Det eneste alternativet var at du ble mer uavhengig, selv ble en av de sterke, fant noen lengre opp i systemet, gikk til media eller startet en fagforening. Eller at du fikk overbevist din egen gjeng om nu skal dere stanse mobbingen og tok mobberen fatt. Hadde mobberen allmakt, arbeid, penger, posisjoner og du selv ikke hadde verken mulighet til å rømme eller aksjonere fortsatte gjerne overgrepet og mobbingen. Heldigvis finnes det idag lover mot krenking, straffebestemmelser, fagforeninger, streikerett og mange flere muligheter til å komme unna.
I skolen kan man for eksempel lage faddersystem med mulighet til å varsle og plikt til å si fra, nærmest som i NATO. Angrep på en elev er angrep på hele klassen, der alle sier ifra. Skolen må lage et system der alle blir orientert om at det får store konsekvenser om man mobber. Man må innkalles til rektor, foreldrene må varsles, og goder kan inndras. Det må svi skikkelig. Og elevene må forpliktes til å delta i et mobbeprogram med bevisstgjøring. Det er selve antimobbeystemet på en skole som må etableres. Med klare verdier og forventninger og helt klare konsekvenser, og det må være gjennomført. Og med helt klare muligheter til å bli utvist for kortere og lengre tid, eller for alltid.
Hele klassen til min gutt på Steinerskolen i Tromsø ble kraftig mobbet for noen år siden. Jeg skal ikke avsløre så mye hvordan min sønn reagarete, fordi det blir for privat. Men da jeg fikk vite det brukte jeg alle metoder for å stanse det. For det første gikk jeg i skolegården og spurte rett ut hvem som mobbet. Til å begynne med tidde elevene med stor frykt for represalier. Men da de oppfattet at jeg ikke ga meg, fikk jeg vite at en høyere klasse drev med utstrakt mobbing og bare ovetok ballbingen på tross av en fordelingsplan. Jeg lovte at jeg ikke skulle avsløre hvem som sa det, og deretter gikk jeg direkte til rektor og kontaktlærer, og krevde øyeblikkelig reaksjon. De innkalte hele klassen som mobbet, varslet alle foreldre, arrangerte møte om mobbing og snakket om dette i min gutts klasse. Det ble gjort helt klart at dette ikke tåles og at skolen jevnlig skal undersøke om dette fortsetter og at det ikke nyttet å true noen med represalier. Det tok rakst slutt, og klassen over beklaget mobbingen, og mange ble gode venner etterpå!
Essensen i dette er at elevene torde å fortelle, og at jeg som forelder reagerte hurtig. I tillegg ble jeg møtt på en skikkelig måte av skolen, og de hadde en klar strategi for hvordan stanse dette og forebygge. Det står stor respekt av Steinerskolen på måten de stanset mobbingen. Forøvrig driver de på med forebygging og bevisstgjøring i skolehverdagen. Mobbing og krenking tar aldri slutt, men poenget er at man alltid kan stanse det og drive med forebygging. Fadderordning virker, der varsler beskyttes og fadder alltid har plikt til selv å varsle oppover i systemet, og der skolen makter å beskytte alle varslerne. Alle kan lage seg selv et NATO-system der alle potensielle mobbere vet at det ikke nytter å starte engang, og at det alltid er det noen som er sterkere enn deg. Det er de negative konsekvensene mobberen frykter aller mest. Det å bli avkledd og ydmyket, få straff, bli degradert, miste goder og ikke minst, det å bli ertet og mobbet selv for at han eller hun ble tatt fatt i og stanset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar