fredag 18. april 2014

Det er så mye og mange jeg beundrer!

Jeg beundrer så mye og så mange. Først og fremst barn og unge før de lærer å "oppføre" seg og skjemmes. Barns evne til å være i flytsonen, leve i nuet, ha det skrekkelig gøy nesten av ingenting, være hengiven sine foreldre, være direkte og ærlig, og å spille roller og le. Barn er levende, kreative, energiske og herlige! Hver dag prøver jeg å legge merke til hvordan jeg selv kan hente fram disse evnene igjen, hvilke situasjoner som bringer meg inn i flytsonen, og den fantastiske følelsen av å være lykkelig. Selv bare korte stunder av gangen. Og jeg beundrer andre foreldre som har oppdratt slike lykkelig barn, og som har funnet den optimale blandingen av kjærlighet, tidsbruk, moral, grenser, ros og anerkjennelse.

Jeg beundrer ungdom som tør å bryte med tabuer og med gamle tradisjoner, og starte med noe nytt. Som tar initiativ og har tro på prosjektet, som brøyter vei og ikke er redd for Janteloven. Ungdom som reiser utenlands, lærer nye språk, engasjerer seg politisk og i organisasjoner, lager filmer, lager TV, og tar utfordringer. Jeg beundrer kunstneriske personer, de som tegner, designer, syr, maler, synger, spiller et instrument og lager duodje.

Jeg beundrer folk som kan mekke, skru, bygge, snekre, beregne, tegne, reparere, og finne feil på biler og maskiner. Selv er jeg ingen handyman, og jeg skjønner at alle som gjør tekniske og manuelle ting er helt nødvendige for samfunnet. Her må jeg få lov til å nevne Kent Martin fra Musken, han kan virkelig alt av reparasjon og mekking her på jord. I tillegg til å dykke, jakte, gå på fjellet, snakke samisk, være venn og ha humør. Kent og Sunmar dykket etter Gunnar i Musken-elva da han forsvant i 1989. I den flommen!

Jeg beundrer kvinner som tar så mye ansvar, for det de er, og at de gjør fantastiske ting for oss alle. Barneoppdragelse, familie, jobb, trivsel, matlaging, romantikk, sosialt liv, drømmer, visjoner, ikke én ting de ikke kan. Jeg beundrer samiske kvinner med sin allsidighet, likestilthet og tro på det samiske. Alle kvinner som syr kofter, vever, lager koftebånd, lager samisk mat og lager duodje forøvrig. Jeg beundrer min egen familie, selv om det er tabu å nevne det. Først og fremst for det de er, og at de har klart seg gjennom de mange prøvelsene, men også for det de gjør. Stig som skriver poetisk, Kalle som synger, Erling som fotograferer og lever ut sin samiskhet. Lilla som almulig-kvinne med samisk mat, duodje, illustrasjoner, og Anders sin innsats som politiker og det han fikk satt i gang, han er læreren og lærersønnen som snekrer, og Martin som økonom og leder. Mine foreldre så klart men det er jo så vanlig.

For ikke å snakke om alle de som helt frivillig jobber med helse og menneskelige problemer, som sosionomer, lærere, terapeuter, leger, sykepleiere, o.l og alle trøste og bære rollene, SOS-vakter, Bymisjonen, frivillige i Røde Kors o.l. og i frivillig sektor forøvrig.

Jeg beundrer også fiskerbonden som virkelig måtte beherske alt mulig innen både fiske og jordbruk. De som levde av næringskombinasjoner og fikk det til å gå rundt. Jeg beundrer de åtte årstiders folk som bare visste hva som måtte gjøres i hver av de åtte årstidene. De som overlevde fattigdom, sykdom, stor barnedødelighet, brå død, tragedier og der livet måtte bare gå videre. Og jeg beundrer virkelig de som behersker samisk med det utrolige mangfoldet, all grammatikken, kasusene og navn på alt i naturen. Og de som kan fortelle historier så man helt glemmer seg selv, ler og er i flytsonen.

Jeg beundrer folk som har visjoner og ser løsninger selv der det er håpløst. Som sier dette skal vi klare, og får andre til å tro på det. Og de som holder taler og predikener fulle av håp, trøst, tro og forsoning. Jeg beundrer Martin Luther King med I have a dream, og Martin Luther som turde å opponere mot selveste Paven. Han ble lyst i bann men skapte reformasjonen. Og Elsa Laula Renberg som innkalte til et allsamisk møte 6. februar for lenge siden. Jeg beundrer Læstadius som på tross av motstand, fattigdom og lange avstander predikte et budskap om omvendelse og et ordentlig liv.

Sist men ikke minst, beundrer jeg venner og andre personer som ikke svikter på tross av uenighet, konflikter, krangler og slikt.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar