Julens egentlige budskap

Her er julens egentlige budskap, og grunnen til at Jesus ble født for lenge siden. Kristendom er en måte for sjelen å oppnå evig liv og lykke på. Her er kortformen på det hele. Dette innlegget er min personlige fremstilling, ikke et offisielt skriv fra den førstefødte, læstadianske forsamlingen som jeg tilhører, og heller ikke på vegne av den. Bare tanker i julen. Ikke mine tanker, men det jeg har blitt lært gjennom et helt liv. Se for øvrig læstadianerne.no

Adam og Eva hadde det perfekt i Paradis. Samtidig fantes Den onde, og fra samme øyeblikk som Gud skapte mennesket, så startet Den onde jakten på denne Guds yngste skapning. Gud hadde bare én advarsel, én lov, han hadde sagt at spiste de av Kunnskapens tre måtte de dø. De måtte med andre ord ikke basere sitt liv og forhold til Gud på kun kunnskap, fornuft, og egne krefter. De åt og de falt, godt hjulpet av den giftige slangen, altså Den onde. Og da de falt måtte Han holde ord. De skulle dø og utdrives fra Paradis. Men Gud har to sider som begge er like sterke, rettferdighet på den ene siden og kjærlighet på den andre. På grunn av sin rettferdighet måtte han dømme dem etter sitt eget ord, sin egen lov. At de skulle dø. Men på grunn av sin store kjærlighet kunne han ikke rolig se på at mennesket døde evig pga synd. Noen andre skulle straffes og dø for alle, og dette måtte være et menneske. Derfor sa han at "kvinnens sæd skal sønderknuse slangens hode". Det vil si at en av etterkommerne etter Eva og Adam, et menneske, men også Gud, nemlig Jesus, skulle komme en dag og knuse det ondes makt. Altså knuse Djevelens makt til å ødelegge menneskenes sjeler. Han laget en ny lov, et løfte om frelse til alle mennesker som tror Ordet om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod. Dvs at Jesus måtte fødes som menneske for å ta denne dødsstraffen, samtidig som han var Gud selv. Egentlig tok Gud selv på seg straffen, og lar mennesket gå fri. Og berger oss mennesker, uten fortjeneste, uten gjerninger, kun gjennom tro. En levende tro, som Han selv gir et menneske, som er identisk med den levende troen disiplene fikk, og på samme måte. Selve forsoningen er en dyp hemmelighet som selv englene lengter etter å se og forstå. Forsoningen var nok etablert og utført fra evighet av, men Gud lot løftene skje fyllest på en fysisk og observerbar måte. Men man behøver ikke å forstå alt dette med fornuften, det viktigste er å tilegne seg en levende tro på riktig måte gjennom et annet menneske som har en levende tro.

Hele Det gamle testamentes budskap er nettopp det, profetien om Kristi komme. Det var et løfte om at hver den som tror på Jesus som forsoner og frelser ikke behøver å dø evig, men får komme til Paradis, altså til himmelen. Adam og Eva fikk en redningsplanke og berget seg på det, og alle etter dem kunne tro på det samme, men prisen for syndefallet ble dog at de og vi alle er født med arvesynden i oss. Og at vi dermed er disponert for både det onde og det gode. Og helst bør velge det gode fremfor det onde. Satan ble i sin tid kastet ut fra himmelen men ikke så langt bort, ondskapen er blant annet i vår kropp. Derfor er mennesker i stand til å begå de grusomste forbrytelsene og samtidig etablere samfunnssystemer der mennesker blir undertrykt, torturert og forfulgt, og der de skyldige går fri. Kampen mellom det gode og onde skjer overalt, også inni oss, og det onde er også inkarnert i ånder og andre vesener, med mange navn. Det er med andre ord en evig kamp mellom det gode og det onde, en kamp mellom kjærligheten og ondskapen. Men til slutt skal kjærligheten vinne. Imens kan det være en strid og mye lidelse. Stå derfor på det godes side. Ikke for at vi mennesker er så gode, men vi kan tross alt slutte oss til selve hærføreren på den gode siden. 

Alle som før Kristus trodde på dette løftet ble frelst, og alle som trodde på det som hadde skjedd etter at Kristus hadde kommet, levd, dødd, lidd og oppstått, ble og blir frelst, inklusive oss som lever i dag. Det nye testamente handler om Jesu liv, lidelse, død og oppstandelse, og hvordan det gikk med de første kristne. Jesus valgte seg ut 12 disipler, lærte dem opp, profeterte om sin egen død, men disiplene trodde først at han skulle innføre et verdslig rike og fri dem fra romernes herredømme. Og at de skulle bli høye herrer med makt og ære. Denne drømmen ble grundig knust da Jesus døde, og de gjemte seg i frykt for jødenes hevn.

Det de ikke skjønte var at alt var en grandios plan fra Vårherre, han oppfylte løftet om en Frelser, som ordnet med en gjeng disipler, lærte dem opp i basic kristendom, og Jesus etablerte selv den første kristne menigheten. Men her kommer et av hovedpoengene med kristendommen. Ved korset og i de tre dagene Jesus lå i graven mistet disiplene alt håp om jordisk ære og karrière, og de skjønte etter hvert at de var fortapte og alt var håpløst. Dvs uten noe form for håp om evig liv. Den tredje dagen står Jesus opp, går inn gjennom stengte dører inn til disiplene, som sørget kraftig. Både over sin Herres død, men like mye over sin egen fortapte sjelstilstand. I overført betydning gikk han inn til disiplenes stengte hjertedører, der hjertene var sønderknuste og beredt for troen. En levende og saliggjørende tro.

Så kommer Jesus inn, ånder på dem og sier Fred være med dere. Hvilken fred? Jo den aller viktigste freden, fred i sjelen, altså sa han at dere skal tro at all vantro og alle synder er tilgitt i hans eget navn og blod. Og de fikk en levende tro, Den hellige ånd, Kristi kjærlighet og gråt nu av glede, full av tro, håp og selvtillit. Før han da dro til himmelen lovte han dem full støtte alle dager inntil verdens ende, og gav dem Misjonsbefalingen, gå ut i all verden og omvend alle folkeslag til mine disipler. Og så ga han de himmelrikets nøkler, at det de løser på jorden er løst i himmelen. De skulle likevel vente på pinsedagen da han skulle sende dem Talsmannen, Den hellige ånd. Den kom etter 50 dager og da kunne disiplene tale med brennende tunger til enhver på deres eget språk, og 5000 ble lagt til menigheten. Dette kalles nå for pinse. Kristendommen hadde startet med ild og ord, bokstavelig talt.

Siden har denne apostoliske kristendommen levd sitt eget liv med opp og nedturer, først i Midtøsten og senere på alle kontinenter. I en downperiode pustet Luther nytt liv i den med Reformasjonen, og derfor kaller noen denne bevegelsen den apostolisk-lutherske kristendom. I nyere tid ga Læstadius den et nytt liv på Nordkalotten i 1840-årene og bevegelsen ble kalt læstadianisme. Før det hadde den mange navn. Navnet frelser ingen, men læstadianismen som jeg tilhører er den samme kristendommen som Jesus selv etablerte, og som jeg og hundretusener tror på. Den har vandret over store avstander og blusset opp her og der.  I USA og Canada kalles den samme bevegelsen The old Apostolic Lutheran Church, mens i Skandinavia kalles vi Den apostolisk-lutherske førstefødtes forsamling eller læstadianere. Det finnes mange andre menigheter og forsamlinger, men jeg personlig kan ikke anbefale andre enn denne som jeg selv har fått tro og sjelefred gjennom. Den fungerer for meg, for å si det sånn, og debatten om rett kristendom får andre ta. Dette er mitt høyst personlige budskap. For øvrig finnes det 2 milliarder barn og unge kristne på jord til enhver tid, da vi tror at alle som er unnfanget, og alle barn og unge er Guds barn. Himmelen fylles av minimum 25.000 sjeler daglig fordi det dør så mange barn i mors liv og barn og unge ellers. 

Oppsummert henger dette sammen slik: Alle som tror på det de får høre, om at alt er tilgitt i Jesu navn og blod, blir frelst. Forutsetningen er at den som sier det til en annen må ha en levende tro selv. Og kommer troen fra hovedkilden selv, nemlig Kristus, er alt ok. Finner man den rette menigheten som har en direkte link til den første apostoliske menigheten i sin tid, da er det riktig menighet og en riktig og levende tro. Men før du er i stand til å motta denne livgivende troen, må du som disiplene ha mistet alt håp i deg selv. Dvs du kan intet gjøre selv for å bli frelst. Da forberedes hjertet, det blir sønderknust og blir åpen for evangeliet, nemlig å tro dine synder er tilgitt i Jesu navn og blod. Da får du tro, Den hellige Ånd og Kristi kjærlighet.

Denne kjærligheten virker slik at du vil at alle mennesker skal bli kristne og komme til himmelen. Du får lyst til å tilhøre en forsamling, og gi ditt bidrag på ulike måter i denne forsamlingen. Spre ordet, bygge hus for møter, gi penger, tilby overnatting, drifte søndagsskoler, gi konfirmantundervisning. Og ikke minst, vitne om din egen tro og hvordan du fant den. Dvs hvordan bli rettferdiggjort gjennom tro på den ene siden, og leve i kjærlighet på den andre siden. Og gjestfrihet er en selvfølge, alle som vil, kan reise på møter eller samling i mange land, og bli tilbydd overnatting, mat, åndelig prat og vennskap. Har man den samme troen kjenner man igjen den hos andre, og dette binder kristne sammen over alle mulige grenser, aldre, etnisitet, land, språk, kulturer og skikker. Og så lever vi alle i hverdagen hver på vår plass, studerer eller jobber, går på søndagssamling og prøver å leve et verdig liv. Feiler man kan man be om tilgivelse, og har man såret andre skal man be vedkommende om tilgivelse, og rette opp urettferdighet der det er nødvendig.

Dette er idealet, men mennesket er all sin tid disponert for det onde, også vi kristne, og de/vi kan også gjøre onde ting, krenke, såre, sladre, lyve, ekskludere og andre onde gjerninger. Det er ikke kristendommens feil, kun menneskets egen og det ondes feil. Man må skille mellom om hvordan kristendommen egentlig er, og hvordan menneskenaturen og Den onde er. Mange tar avstand fra kristendommen pga kristnes feil og dårlige eksempel. Vi er alle disponert for onde ting, så derfor dette innlegget om kristendom. 

Jeg håper at du kan se storheten og det fantastiske ved kristendommen, og se bort fra enkeltes feil og krenkelser. Men du må lete, søke, be, spørre, lese. I enden finnes en skatt du knapt kan drømme om. En tro som gjør deg rolig, fredfull og håpefull, en tro som gjør at du ønsker å leve i kjærlighet, og lære barna dine opp i det samme. Og en kraft som gjør at du vil spre ordet, vise kjærlighet og virke til fred mellom mennesker. Vi lever i en urolig tid, der det onde slippes løs i hat, krig, konflikter og ulike krenkelser. Derfor er det så viktig å skjønne at kristendommen er et klart alternativ til det onde og det gudløse. Vi har en utømmelig kilde av kjærlighet og fred, som gir oss tro og liv på jord og et evig liv som starter allerede her. Og til og med trøst og håp om hele verden skulle igjen havne i en verdenskrig, og all ondskap slippes løs. For den onde klarer ikke å fjerne en levende tro fra et menneske, selv om du blir forfulgt, drept og plaget. Fordi du tror på universets sterkeste kraft, som berger din sjel selv om kroppen og alt det materielle/fysiske tilintetgjøres. Ikke mindre enn det. Husk du er hjertelig velkommen på våre samlinger og møter! Der kan du lytte til Guds ord som blir forkynt av ydmyke tjenere, der får du også samtaler, servering og nye venner!

Be i ditt hjerte, at Gud må lede deg hans menighet og forsamling på jord. Be om at akkurat du skal komme til himmelen, og at brødre og søstre i troen kan løse deg fra tvil og vantro. Følg Den Hellige ånds veiledning, og la deg lede til forsoning med Gud. I Jesu navn. Amen