Din indre kritiker - arrester den og styrk selvfølelsen!

Den er alltid der - din indre kritiker. Jeg tror det er genetisk betinget, en slags psykologisk  mekanisme for at for at vi skal oppføre oss. Det gir sikkert selvkontroll, men tipper for ofte over til selvkritikk. Men det blir nesten for mye av det gode, spesielt i ungdommen da selvbildet skal stabiliseres og utvikles. Den starter for tidlig, og begynner for alvor i tenårene, og begynner ikke å gi seg før langt uti tredveårene eller enda lenger uti livet. Ved passerte 30 har man såpass kontroll og erfaring at vi bryr oss mindre og mindre om den - og andres kritikk. Barn opptil 10-12 år har heldigvis enda ikke lært at de skal være beskjeden, de skal ikke ønske noe, ikke kreve, de skal ikke drømme, ikke fremheve seg selv, ikke skryte, ikke tro de er noe og helst ikke si sin ærlige mening.

I tenårene er de unge ofte livredd for å skille seg ut, de kan bli mer og mer redd for å være stygg, dum, tynn, tykk, upopulær, for flink, for lav eller høy eller for lite med på sosiale medier. Uansett hvor normale de er, er det en stemme som sier at de er mislykket, de kommer aldri til å bli noe, de får seg aldri kjæreste og de er stygg eller for tjukk, de betyr ingenting, de er utenfor, noen liker deg ikke, de har for mye kviser, de kler seg dårlig, de er ikke flink nok i idrett, de har ikke kul nok smak, foreldrene er fattige som ikke kan gi dem siste nytt på alle fronter og ta de med utenlands fire ganger i året, og de kommer til å stryke til eksamen. TV, video, spill, aviser, ukeblad og reklame viser kule, populære, rike, berømte, vakre, intelligente og slanke kjendiser i fleng som aldri har en dårlig dag eller en depresjon. De er midtpunkter i gjengen, har penger og henger med de riktige folka. De har rike kjendisforeldre og lykkes med alt. Det får dem til å føle seg mislykket. Kort sagt en følelse av å aldri være god nok. Når 1 av 5 unge i tillegg får psykiske vansker og depresjoner forsterkes selvkritikken, og selvfølelsen kan få en varig knekk. Her trenges det hjelp både av hjelpeapparat, skole, foreldre og voksne.

Tenk hvilken sløsing av tid, ressurser, evner, tanker og følelser og muligheter. Alle er helt okei, og alle er vakre hver på sin måte, alle har sitt eget uttrykk og sin egen identitet. Da er det beklagelig at kritikk både innenfra og utenfra kan gjøre så mye skade og hindre fri livsutfoldelse. Vi må lære de unge å kontrollere og regulere denne kritikeren, det er mye opp til en selv, men venner, voksne, lærere, foreldre og slektninger kan bidra enormt til å styrke selvfølelsen og selvtilliten. Så de slipper å sloss med den for mye. Barn vokst opp med kjærlighet, ros, anerkjennelse, vennskap og med normale og gode familierelasjoner får mye gratis og stiller sterkt når det gjelder å være glad i seg selv, ha en god selvfølelse og en god selvtillit. Selvtillit er knyttet til noe du kan, mens selvfølelse betyr selvaktelse og selvbevissthet om egen verdi. Dårlig selvfølelse kjennetegnes ofte av usikkerhet og skyldfølelse. Les Mia Tørnbloms bok, Selvfølelse og Mer selvfølelse og skriv i Hadetbra-boka, tre positive ting om deg selv hver dag!
Se: http://www.ung.no/psykiskhelse/2161_Selvtillit_og_selvf%C3%B8lelse.html

Barn får aldri for mye kjærlighet, varme, ros og anerkjennelse, de tar ikke skade av det, de blir ikke forvente, de blir ikke kravstore, de blir ikke hovne bleier og høy på pæra. De blir bare glade i seg selv, i livet, de andre og dere! Det er bare manglende grenser som gir slike problemer, og disse må ikke forveksles. For hver negativ tanke en ung gutt eller jente har, gi dem minst tre positive! Lær dem å imøtegå den indre kritikeren som hindrer vår flotte ungdom i å tenke godt og positivt. Lær dem å være vennlig, tålmodig og forståelsesfull mot seg selv, klarer du ikke det første og andre gangen prøv igjen, det går sikkert bra! Vær selv det beste eksempelet på at man kan feile og at det gjør ingenting, livet gir mange, mange muligheter og nye sjanser. Snakk positivt og anerkjennende om barnet, deg selv og dine. La dine håpefulle oppleve at nesten ingenting er flaut, dumt og utilgivelig. Le av deg selv, men ikke av barnet. Le med dem, og fortell om da du mislyktes, men prøvde igjen, og tilslutt klarte du det. Går det dårlig en plass kan det ofte bety at det er lurt å gjøre noe annet og det er ikke et nederlag.

Gi ditt barn varme klemmer, blikk, skryt og masse fysisk kontakt. Gi massasje ved legging, og benytt alle naturlige anledninger til å stryke din lille gutt eller jente over håret, løfte han eller ho, herje, leke og le. Fortell om hvor glad du er i ditt barn, og bruk masse tid til vennlig samvær og mindre på kjøring til alskens aktiviteter. Gi ros for det de gjør og spar på kritikken over alt som ikke gjøres. Det kan bli en selvoppfyllende profeti. Det er så mye som kan svekke selvfølelsen, så vi foreldre og voksne må veie opp for det enorme presset barna opplever i livet og i samfunnet. Vi må skape det rolige og anerkjennende rommet der barna bare er, nøyaktig slik de er, og det er helt greit. Vi må redusere presset om å prestere og at barnas verdi blir knyttet til prestasjoner på skolen, idrettsbanen, gjennom fritidsaktivitetene og innsats hjemme.

Vi voksne kan også arrestere vår egen indre kritiker, og tilgi oss selv. Si jeg er god nok, og jeg er fornøyd med forholdene slik de er. Og at det er lov å drømme, og å gjøre noe ekstra utav livet utfra lystprinsippet, ikke fordi livet vårt er dårlig. Først må vi overvinne frykten. Vi må oppdage og overbevise oss selv at alle de andre er mer enn opptatt med sitt eget liv til å studere meg og min familie. De plages kanskje av lav selvtillit og lav selvfølelse de og av og til og er også redd janteloven og andres dom. Den allestedsværende frykten for hverandre hindrer oss i livet, yrkeslivet, i kjærligheten og i det å realisere våre drømmer. Prøv noe nytt, flytt om du må, ta en ny utdanning, skriv en bok, prøv deg som journalist eller skift klesstil. Røp gjerne dine drømmer, kanskje noen kan hjelpe deg. Spør, les, utforsk, lær, annonser, tilby. Det kan begynne i det små, og bare fortsette. Det kan bli en liten butikk av det eller en tjeneste eller et produkt. Bare se for deg at du får det til og gi deg selv en stor tabbekvote som stadig utvides, og der du kan le av dine feil når de kommer. Du dør heller ikke av det.

Sist, men ikke minst. Et anerkjennende ord, ærlig ros, framsnakking, skryt til andre og et beundrende blikk vil aldri bli glemt! De gjemmes i hjertet som gull, og kan taes fram når livet blir tungt av og til. Gir vi disse livgivende og styrkende ord og setninger til hverandre blir livet lettere og morsommere, vi får motivasjon til å fortsette og stadig finne på noe nytt og ikke gi opp. Det gir energi, håp og tro på at det går an, og at livet er ikke det verste vi har, og om litt er kaffen klar!