Følelsen av august!

Jeg velger meg august! Jeg tror det er fordi jeg har så mange positive minner fra denne måneden helt fra barnsben av. Jeg husker den helt spesielle stemningen på høsten, og hvor mye som kunne skje, og det vil jeg skrive om.

Etter en lang og gjerne varm sommer kommer august snikende med forventninger mot høst. Det er ikke lenger fullsommer, men aldeles ikke høst. Det er mildt som nå, og vi kan til og med oppleve tropenatt og fønvind fra fjellet som er så deilig! De fleste er hjemme, på ferie eller de er i utlandet og sender bilder hjem. Kort har man sluttet med, nå er det Facebook som gjelder. Alle som har mulighet og helse til det tar seg en tur til fjells, noen plukker bær, fisker, vandrer eller er bare i en leir med de oppgavene det medfører. En fjelltur gir virkelig opplevelser, utsikt, ro i sinnet, lange tanker og masse trening. Den gir også myggstikk, gnagsår, røyklukt, våte klær, svettelukt og mot slutten kan den gi en uutholdelig lengsel etter en iskald Pepsi max, dusj, rene klær, avis og Dagsrevyen. Kjenner du dette er fjellturen vellykket, du er fjellmett og klar for hverdagen.

I august begynner skolen for mange, og mange flytter hjemmefra for første gang. Foreldre gråter, gruer seg og har angst for hvordan det skal gå. Samtidig som man vet at det måtte komme, da våre kjære døtre og sønner river seg løs fra mamma og pappa og prøver å stå på egne ben. Noen har gode venner i studie- eller arbeidsbyen og kontakter dem for hjelp, støtte, vennskap og nettverk. Noen ordner kontakter innen slekt, samlingsmiljøet, idrettsmiljøet, organisasjoner eller blant venner. Uansett kan det være en liten krise dette her. Spesielt om det er det siste barnet som flytter ut, da blir det ekstra tomt og stille. Det går kanskje mange, mange år til det kommer eventuelle barnebarn, og man kan bare regne med hjemmebesøk noen ganger i året. Dagens foreldre er heldigvis mye flinkere til å besøke sine der de bor, og har råd til det.

Naturen er ennu på sitt vakreste, snart spraker det i farger før løvet faller og fargelegger skogen med de skjønneste farger og kombinasjoner. Himmelen tennes i  brann, og man kan ikke unngå å bli både glad og imponert. Bæra blir moden, og det samme blir all slags grøde i jorda. Man kan plukke både moltbær, rips, blåbær, krøkkebær, bringebær og senere tyttebær. Frysere fylles, magene likeså. Paier bakes og det syltes over hau. Kvinnene rammes kollektivt av samler- og sankergenet, og fyller hus, kjøleskap og frysere med den herligste maten av naturen, noe som kommer kjempegodt med utpå vinteren. Om de i tillegg lager hjemmelaga melbakst og godluktende fårikål fra egen slakt, er du heldig.

Høyet slås og tørkes, gjerdestaurer skal fikses, og låven får seg et strøk fjøsmaling fra Pers fargehandel. Lamman og sauan kjem heim meir mot september og laga liv og røre på gården. Reinen har kosa sæ på sommerbeite og ongan demmes har blitt større. Barnan har fått merke i øret, og skal nu følge sine foreldre hjem igjen til kaldere og myggfriere strøk og fortsette den evige syklusen som reinen følger i sitt rike. De spiser seg fete og sterke for i september skal noen i en fryser nær deg, heldigvis vet de ikke det.

Grunnskolen begynner og barnan skal en klasse opp. Disse kjære små krabatene vokser raskt og snart veks de deg over hodet. Noen kommer i ungdomsskolen, de skal være ungdommer, men heldigvis er de enda barn. I alle fall i oss foreldres øyne. Barna trenger grenser, masse mat, stadig nye klær og masse gode ord fra mamma og pappa. Kanskje kommer det noen nye i klassen, er det en jente eller gutt, og gid hvor spennende det er. Og hva har klassekompisene gjort i sommer, hvem har vært lengst, og hvem har vært i utlandet, og hvem har bada mest? Kanskje har noen bare vært hjemme hos bestemor og har ikke så mye å fortelle? Jeg håper inderlig at det også blir omtalt og verdsatt, også av læreren som gjerne spør om ferien. Jeg husker en historie om der en samegutt fra Karasjok bare hadde vært hjemme hos addja (bestefar) hele sommeren, og de andre i klassen syntes synd i han. Men da han fortalte om hva han hadde gjort og opplevd, ble sydenturen og Disneyworld ikke lenger så viktig. Gutten fortalte han hadde vært roer for addja i en elvebåt i Karasjåhkka, og de hadde fått masse fisk! Han hadde gått en uke til fjells i hjemmefjella og fiska røye, og sett masse rein, elg og mange dyr og fugla. Og addja hadde fortalt fra gammeldagan og om skrømt. Og han hadde bare vært hjemme, liksom!

Naturen forbereder seg til høst og vinter, planter, dyr og fugler lagrer fett og energi for de vet hva som kommer. Stormene begynner så vidt i august og de første kuldegradene til fjells kan komme mot slutten av måneden. Så kjem potetmørkna, det lune mørket som kommer gradvis som et varsel om vinter, men sola kan enda varme en stund før den tar farvel utpå høsten. Det kan regne noe voldsomt, det kan bli flom og orkan. Den første sydvestramlingen er like om hjørnet mens vi kan sitte i trygge hus og høre suset og trommingen av slagregnet mens vi til slutt sovner inn lykkelig og full av inntrykk fra den lange sommeren. Noen tar en siste fjelltur mens det ennu er mulig og noen finner til og med moltbær i kratt og i skogen der sola ikke har tatt så hardt. Noen få har sett bjørn med unger som feter seg opp på bær og fisker i ørretvann. Ikke med halen som det står i eventyret men med skarpe klør på labbene.

Vi er mange som dro på storsamling til Narvik og Lofoten i august, og traff på hundrevis av nye venner som man har kontakt med den dag idag. Selve samlingen var viktig men de andre ungdommene var desto mer viktigere dengang! Og noen få av oss dro til Finland på storsamling og ferie i august. Det var spennende med nye venner, nytt land, nye språk, sauna, hoppe etterpå i en av de 600.000 sjøar, synge finske sanger i moll, og, okei, de vakre finske jentene! Jeg er faktisk gift med ei av dem idag. Det melankolske i det finske hadde en magisk virkning på meg som same. Og jeg tror vi følte et sterkt slektskap til det finske, og lærte oss språket fort.

Og jeg husker at når høstmørkna kom siganes så tentes alle lamper i de tusen hjem på 1950-60-tallet. Strømmen var ikke montert og man måtte klare seg med vedfyring, oljelamper, lommelykter og Petromax. Man kjøpte tobakk, hvetemel, sukker, kaffe, kamfer og lysolje til lampa. Men det gikk lang tid før man faktisk tente lampa, for man fikk nattsyn og måtte spare på olja. Folk satt rolig rundt kjøkkenbordet, kaffe putra med gammelgrut på vedomnen og det var godt og varmt. Og så begynte gamlingan (de over tretti) å fortelle. Den ene etter den andre av nifse historier, skrømt og morsomheter. Latteren runget for hver overdreven historie og trakk du ikke fra halvparten for en kjenning var det din egen feil! Vi barna sovna etterhvert på sofaer, på golvet og under bordet, mens du ble transportert til sengs etterhvert. Å hvor jeg savner disse milde, mørke og spennende høstkveldene. Vi gikk ute med lykter, lekte partigjømt, tente bål i skogen og fortalte skrømt og sang. For en uskyldig tid og for intense følelser, og for min del ren lykke for jeg fikk være med min ahkko, pappas mor. Og både addja og ahkko i Sverige, det fikk vi alle søsken oppleve.

Sist, men ikke minst, har noen kommet til livets høst, og ser hva som må komme. Et langt liv har blitt levd, og mye har skjedd. Sykdom og elde kommer ubedt og trenger seg på. Mange har dødd og kanskje har du mistet din mann eller kone forlengst og må leve livet alene. Eller så er din kjære så syk eller funksjonshemmet at hun/han må være på sykehjem. Det er også en del av livets høst. Du har kanskje mistet noen av barna dine og, og vet hvilken sorg det er. Jeg vet du kan ha tenkt at det var bedre at du selv døde og ditt kjære barn eller barnebarn fikk leve.

Dine venner faller fra, en etter en, og du har gått i mange begravelser nå. Altfor mange. Venner forsvinner og ensomheten kommer snikende. Du har blitt alene på alle måter. Dine etterkommere har det travelt og tenker sjelden på deg som sitter igjen hjemme, mye alene, du har alt du trenger, ja nesten for mye. Og du skulle gjerne byttet penger og eiendeler med kontakt, kjærlighet, barnebarnlatter og liv i huset. Samtidig har du blitt klok og vis og er fremdeles viktig for barn og barnebarn og de vennene som fremdeles lever. Selv om du har blitt gammel må du huske på at du er unik, viktig og har mye å bidra med for dine etterkommere og andre. Får du sjelden besøk, dra selv på besøk. Det er stor stas å få besøk hjemmefra. Fortell barn og barnebarn om deres barndom, minn oss på om morsomheter og hva vi sa. Fortell hvor vi bodde og fortell for all del om dine egne foreldre og besteforeldre, det gjør godt for vår sjel.

Og helt til slutt. Husk å takke!