Har du tenkt på alle livets rytmer, alle skifter, alle motsetninger og livets uendelighet. Rytmene viser seg i alle ting, vinter kommer etter sommer, natt etter dag, søvn etter våkenhet, barndom etter fødsel, alderdom etter ungdom, sol etter regn, hvile etter arbeid, heling etter sår, yin og yang, alt utfyller hverandre, avslapning etter arbeid, lys etter mørke, sorg etter latter. Det er evig, fast rytme som ingen kan stanse. Planetene surrer i sine faste baner, jorda går rundt seg selv, morgen følger etter natt, og lyset slutter aldri å fly ut i universet.
Uendeligheten eller evigheten kan man også se i mange ting. Det finnes ikke grense for tallene, du kan aldri slutte å telle, verken bakover eller framover. Vi kan ikke skjønne verken begynnelsen eller slutten på universet, uavhengig av hvordan du tror det ble skapt. Energi kan aldri gå tapt, det kan bare endre form. Var det energi ved Big Bang eller ved Skapelsen, måtte den være der fra før av. Og om den ikke kan gå tapt, ja da blir den der til evig tid. Med eller uten livet på jorda. Det finnes et stort univers som vi kan se en bitteliten del av med det blotte øyet når vi ser på himmelen. Og det finnes et mikrounivers under våre føtter, i jorda og i havet. I en teskje jord kan det være milliarder bakterier, små dyr og mikro-organismer, kanskje like mange enheter totalt i jorda som utenfor? Vi får aldri vite.
Om universet utvider seg hele tiden betyr det at det egentlig ikke er grense for den heller, og det går fort, med lysets hastighet. Ingen kjenner antallet stjerner, planeter, galakser eller dimensjoner, og hvor eksisterer tida? Er den begrenset til deler av universet for at det fysiske skal gå rundt, og så eksisterer den ikke ellers? Er tida lineær eller går den i sirkel og kommer tilbake. Hvordan kan man forklare at man kan sense ting fra fortiden og få varsler for fremtiden? Hvordan kan man oppleve at tida går både sakte og fort? Sakte når man er ung og kjeder seg og fort når man gjør noe morsomt og når man blir eldre. Og at den står stille når man er i flytsonen, man rett og slett glemmer tida. Særlig barna, når de får plikter og når de skal legge seg.
Vi forholder oss til tida og evigheten, bevisst eller ubevisst, aksepterer eller fornekter, avhengig av ditt eget hovedperspektiv på menneskets, livets, universets, tidens og eventuelt guddommens eksistens. Kanskje halvparten av jordas befolkning bare lever og har laget seg en mening i livet, eller aller mest bare kjemper for det daglige brød og for sin familie. Men en ganske stor del er mer eller mindre involvert i religion. Religiøse mennesker tror i hovedsak på et evig liv for sjelen etter en fysisk død, med ulike utganger, eller at du må leve mange liv på jorden, såkalt reinkarnasjon, men at det til slutt ender i Nirvana. Og så finnes det ulike kriterier for hvordan du skal oppnå lykke i det hinsidige, alt etter tro og hovedreligion. Og noen tror ikke på noe evig liv i det hele tatt, at når man dør er det ganske enkelt slutt. Det er jo også en måte å forholde seg til tida og evigheten på. I tillegg finnes det uttallige åndelige retninger som ikke involverer en guddom, men andre ting. Disse bevegelsene vokser hurtig. Voksne mennesker gjør sine egne valg, jeg har gjort mine, og min kristne tro skinner vel igjennom i enkelte blogginnlegg. Men intensjonen er ikke skjult misjon for min tro og religion, men heller undring, analyse, samtale og spørsmål om absolutt alt i dette livet, på denne jorda og en sjelden gang litt mer filosofiske betraktninger om ulike tings beskaffenhet, som i dag.
I bunn og grunn er det snakk om hvordan vi prøver å skape en mening og en ordning i livet. Hvordan vi forholder oss til kaoskrefter og til det gode. Hvordan vi forholder oss til alle tings beskaffenhet, og som til slutt blir våre verdier og normer, og til vår kultur. Tenker mange nok nokså likt preger dette landets, din etniske gruppes eller din religions kultur. Blir vi lært opp si og så betrakter vi dette som sant og riktig for meg, ja da fortsetter vi gjerne i samme sporet og lærer opp neste generasjon på samme måte. Vi gjør det for å skape mening, orden, struktur, forståelse, forutsigbarhet, og for ganske mange, også en forberedelse til livet etter døden. Disse grunnleggende antakelsene blir ofte ubevisste som vi ikke behøver å tenke så konkret på, de bare er der og styrer og påvirker verdier, normer og vårt daglige liv.
Hver dag må vi forholde oss til mer jordnære, praktiske og konkrete ting, som arbeid, bolig, familie, økonomi, helse, oppdragelse, matlaging, søvn/hvile, meningsfulle aktiviteter og mål på kort og lang sikt. Tiden går ubønnhørlig videre og venter ikke på oss. Verden og samfunnet rundt oss ruller også videre, den utvikles, det går bedre eller verre alt etter som og mye av de store linjer kan vi ikke kontrollere. Vi kan hovedsaklig gjøre valg og påvirke vårt eget liv, hjemmet, arbeidsplassen, nærmiljøet, vennekretsen og vår egen familie, og knapt nok det. I tillegg må vi og kan vi forholde oss til livet som sådan og til tida. Vi planlegger ofte for et helt liv, og vet utmerket godt at vi har en tilmålt tid. Mange ser for seg en lineær tid med en begynnelse og slutt og der må vi putte inn mest mulig og bli så lykkelig som mulig.
Det store spørsmålet er da, hvilke grunnleggende antakelser har jeg om alle tings beskaffenhet, hvilke verdier og normer er de viktigeste, hva er meningen med dette livet, eventuelt etterpå, og hvordan organiserer jeg alt dette konkret i mitt liv og min families liv? I dag, og i morgen. Jeg bekymrer meg, jeg tenker på om blir jeg stresset av at tida flyr og om jeg taper noe? Og på alt jeg ikke rekker. Og alt jeg burde gjort. Går det for fort og er jeg utbrent allerede? Burde jeg gire ned litt og flytte på landet? Hvordan oppnår jeg egentlig ro i sinnet og sjelefred. Hvordan skal jeg bevare kroppen min slik at jeg lever til minst åtti, med god helse, og at barna ikke blir alene for tidlig. Og hvor velstående må jeg være for å ta meg et friår. Og hva skal jeg gjøre da? Prøve å få med meg mest mulig av resten av verden? Og når skal jeg få lest alle bøkene mine, besøkt alle vennene, reist til alle plassene, lært meg spennende og sunn mat, lært flere språk, og realisert mine drømmer? Og hvordan i alle dager skal jeg kunne oppleve sinnsro når det er så mye å gjøre og hverdagen er så presset? Når skal jeg si det er nok, og hva skal jeg kutte ut? Og blir jeg lykkelig av det? Må man bli religiøs for å oppleve mer mening og hva er riktig? Og hva har kjønnsrollene med dette å gjøre? Altfor mange spørsmål og muligheter og altfor lite tid, og få gir deg gode svar.
Det er hvordan du forholder deg til alle disse spørsmålene som avgjør din livskvalitet, mening i livet, tro på noe og din sinnsro. Personlig har jeg vært utbrent og har en indre uro etter et liv med altfor mange traumer, hendelser og endringer. Det er jo derfor jeg kan skrive om alt dette. Jeg har blitt tvunget til å stanse litt, jeg har måttet tatt lange pauser, tenkt gjennom mange ting, gjort endringer, og må fortsette enda mer. Noen ganger gjør jeg absolutt ingenting, bare er, spiser, sover, funderer over livet og gir omsorg til mitt barn. For å få litt mer krefter til i morgen og når det trengs. Det er en stor utfordring for de av oss som ikke klarer å stå i fullt arbeid hele livet, med sår på kropp og sjel, kanskje med psykiske vansker til tider, og der kroppen sier i fra når det har vært nok.
Jeg håper du aldri får slike problemer. Men om du har det eller får det i fremtiden finnes det fremdeles håp. Du må da lage deg en mening og du må tro på noe. Du må kanskje tenke gjennom livet, hva du gjør og hvorfor. Og du må takle det å stå utenfor arbeidslivet i perioder. Takle det å ikke ha en jobb, en tittel, arbeidsplass og det at du har en lavere status enn mange andre. Men det er så uendelig mye annet i livet enn jobb og status som kan gi mening. Det gjelder å finne denne meningen, tro på den, akseptere din livssituasjon og fremdeles være et godt menneske, en god far eller mor, fremdeles være en god venn og samfunnsborger. Også når du er singel, eller har blitt alene etter etter et langt samliv er du verdifull, og livet har en mening. Eller du blir tvunget til å skape deg et liv og en mening. Jeg gir deg ikke svarene, de må du finne selv. Jeg bare snakker om det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar