Ved solnedgang en gammel kropp
Med mange små skavanker
Ser oldebarnet vokse opp
For ham hans hjerte banker
Hans sinn er ungt og tanken klar
På tross av slit og smerte
Nå har han blivet oldefar
Med mange i sitt hjerte
Hans ungdom var en vakker drøm
Tross fattigdom og lede
Han husker alt som i en drøm
Med vemod, sorg og glede
Han traff sin kjære i en eng
Og hjertet ville briste
Han spurte: Vil du dele bord og seng
Og livet til det siste?
Ja, svarte Elin, som hun het
Det vil jeg mer enn gjerne
Det heter visstnok kjærlighet
Og gjør et par helt gærne!
En herlig sommer helt i rus
Med Elin ved sin side
Alt skjedde i en jubelbrus
På viddene, de vide
Med våren kom en liten gutt
Hans hår var sort som ravnen
Hans fader feiret med salutt
Og bar han trygt i favnen
En oppvakt, liten pjokk han var
En engel for sin mor
Han fulgte pappas fotefar
Og mammas kloke ord
Og sommer fulgte etter vår
Og snart så ble de flere
De vokste opp i enkle kår
Kan man vel kreve mere?
Og livet gikk sin vante gang
Og alt var fryd i gammen
De synger nå sin aftensang
Og har blitt gamle sammen
De gamle leste i sin bok
At større glede venter
Vårherre gav, Vårherre tok
Snart Gud dem begge henter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar